Free French and Moland!

Hjem

Dommen fra 10. juni 2010

DEN DEMOKRATISKE REPUBLIKKEN KONGO                    

MILITÆR JURISDIKSJON                                                             

 

DOM AVGITT AV

ØSTPROVINSENS MILITÆRE DOMSTOL,

I SAKEN RPA NR. 134/09

 

KISANGANI, TORSDAG 10. JUNI 2010

 

DEN DEMOKRATISKE REPUBLIKKEN KONGO                    

MILITÆR JURISDIKSJON                                                             

ØSTPROVINSENS MILITÆRE DOMSTOL

 

PRO-JUSTITIA

DOM

 

                                                                                                      RMP 0045/WAV/09/BMG

                                                                                                      RPA 134/09

 

I DET KONGOLESISKE FOLKETS NAVN

 

ØSTPROVINSENS MILITÆRE DOMSTOL, som dømmer i appellinstans i en kriminalsak, på NGOMA-sentret i MAKISO kommune, har ved offentlig rettsmøte i dag torsdag 10. juni 2010, nærmere bestemt i bygningen til Den militære domstolen i Kisangani, 37, avenue de la 8e armée, i MAKISO kommune, avgitt følgende dom:

 

BERØRTE INSTANSER: Øvre militær auditør, Påtalemyndigheten og de sivile parter:

 

  1. Den demokratiske republikk Kongo
  2. Fru OLENDJEKE SOLOMO Bibiche
  3. Hr. AMISI TSHOMBA
  4. Hr. Gaby NGAZWA
  5. Hr. AKALIA LITUNGU SIMARO
  6. Hr. KASIMU ARADJABU
  7. Herr KEPO AILA Pierre

MOT:

 

  1. Herr TJOSTOLV MOLAND, født i Oslo ********, sønn av KULT [sic] MOLAND (nålevende) og Mathilde (nålevende), fra Kongeriket Norge, sivilstand: ugift, aktiv offiser, militært identitetskort nr. ***********, bosatt i OSLO/VAGARHEI [sic, skal være VEGÅRSHEI] 4985, for tiden fengslet ved Sentralfengselet i Kisangani.

  2. Herr JOSHUA FRENCH, født i Oslo ********, sønn av JOHN William French (avdød) og KARINE Hilder [sic] French (nålevende) fra Kongeriket Norge, ugift, aktiv offiser, militært identitetskort nr. ***********, bosatt i OSLO, for tiden fengslet ved Sentralfengselet i Kisangani.

 

Ut fra dokumentene i saken mot ovennevnte tiltalte:

1. Tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH:

 

a. har som utlendinger, utførende personer, medaktive eller medvirkende, i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 og i den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, gjort seg skyldig i spionasje.

 

Vedkommende er norske borgere, innehavere av pass nummer ******** og ********, henholdsvis nummer ********, offiserer i aktiv tjeneste i Den norske hær, som det fremgår av deres tjenestekort som er gyldige til 2016 og 2017, etterretningsagenter for nevnte regjering, innehavere av Den kongelige gardes uniform, innehavere av visittkort for selskapet GSI (spesiell operasjonsgruppe). De har gjort seg skyldig i spionasje ved å utlevere opplysninger til eller gjøre dem tilgjengelige for en fremmed makt, et fremmed foretak, en fremmed eller utenlandsk kontrollert organisasjon, opplysninger de har fremskaffet ved hjelp av tekniske kart over Den demokratiske republikken Kongo, kamera, kompass, GPS osv. Bruk, videreformidling eller sammenstilling av disse elementene skader per definisjon Den kongolesiske nasjons grunnleggende interesser, særlig sikkerheten i den østlige delen, der de tiltalte ble arrestert.

Disse handlingene er straffbare i henhold til den militære straffelovens artikkel 5, 6, 126, 128 stykke 5 og 129 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23.

b. Tiltalte har sluttet seg til et forbund som de visste var stiftet med sikte på å påføre skade på personer og eiendom.

Tiltalte har i KAMPALA, hovedstaden i Republikken Uganda, i løpet av april måned 2009 (med forbehold for nøyaktig dato), dato som ikke omfattes av den lovfestede foreldelsesfristen, sluttet seg til et forbund stiftet av JOSHUA FRENCH og ham selv [sic], med sikte på å påføre skade på personer og eiendom.

Disse handlingene er straffbare i henhold til den ordinære straffelovens bok II, artikkel 156 og 158.

c. Tiltalte har som utførende personer, medaktive eller medvirkende, i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 og i den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, bevisst og med overlegg begått drap.

Konkret har tiltalte MOLAND, 5. mai 2009, på kilometerpunkt 109 på veien til ITURI, ved direkte medvirkning til utførelse av forbrytelse, drept herr ABEDI KASONGO ved å skyte på nært hold mot hodet hans med krigsvåpenet MOLAND hadde tatt ut av sin bag. JOSHUA FRENCH har, som utførende person, medaktiv eller medvirkende, i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 og i den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, bevisst og med overlegg begått drap. Konkret har han, under samme omstendigheter med hensyn til tid og sted som angitt ovenfor, ved direkte deltakelse til utførelse av forbrytelsen, holdt herr KASIMU ARADJABU fast for å gjøre det mulig for herr MOLAND å drepe sjåføren ABEDI KASONGO uten hindringer.

 

Disse handlingene er straffbare i henhold til den militære straffelovens artikkel 5, 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, samt bok II, artikkel 43, 44 og 45.

 

d. Tiltalte har som utførende personer, medaktive eller medvirkende, i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, forsøkt å begå drap, bevisst og med overlegg. Beslutningen om å begå denne forbrytelsen ga seg utslag i ytre handlinger som utgjorde en begynnelse på forbrytelsen og som ble avbrutt eller forfeilet sin hensikt utelukkende grunnet omstendigheter uavhengig av de utførende personers vilje.

 

I saken som her undersøkes, har T. MOLAND, under samme omstendigheter med hensyn til tid og sted som angitt ovenfor, ved direkte deltakelse til utførelse av forbrytelsen, bevisst forsøkt å drepe herr KASIMU ARADJABU som var kommet løs grepet til herr JOSHUA FRENCH som hadde holdt ham, og takket være mot, hurtighet og smidighet klarte å flykte inn i skogen, mens herr MOLAND fortsatte å skyte på ham. JOSHUA FRENCH har, som utførende person, medaktiv eller medvirkende, i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, bevisst og med forsett forsøkt å begå drap. Beslutningen om å begå denne forbrytelsen ga seg utslag i ytre handlinger som utgjorde en begynnelse på forbrytelsen og som ble avbrutt eller forfeilet sin hensikt utelukkende grunnet omstendigheter uavhengig av den utførende personens vilje.

Konkret, under samme omstendigheter med hensyn til tid og sted som angitt ovenfor, ved direkte medvirkning til utførelse av forbrytelsen, bevisst og med overlegg forsøkt å drepe herr KASIMU ARADJABU som var kommet løs hans grep, mens herr MOLAND fortsatte å skyte etter ham.

Disse handlingene er straffbare i henhold til den militære straffelovens artikkel 5, 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, samt bok II, artikkel 43, 44 og 45.

e. Tiltalte har som utførende person, medaktiv eller medvirkende, i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, ulovlig tatt penger eller forskjellige gjenstander fra andre, og med den omstendighet at utøverne av tyveriet bar krigsvåpen.

Konkret har tiltalte, under samme omstendigheter med hensyn til tid og sted som angitt ovenfor, ved direkte medvirkning til utførelse av forbrytelse, stjålet fra herr André TIMBILI, sogneprest ved det katolske sentret i Kisangani, et hvitt Land Cruiser-kjøretøy av merket TOYOTA, med skiltnummer OR 4328 BB, med den omstendighet at en av utførerne av nevnte tyveri et krigsvåpen.

 

Disse handlingene er straffbare i henhold til den militære straffelovens artikkel 5, 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21, 23 og den ordinære straffelovens bok II, artikkel 79 og 81 b.

 

2. Angående TJOSTOLV MOLAND alene

 

a. Tiltalte har forårsaket eller tatt ledelsen i eller utført en lederfunksjon i et forbund som han visste var stiftet for å forberede eller begå lovbrudd mot personer eller eiendom.

Konkret har tiltalte, i Kisangani by, hovedstad i Østprovinsen i Den demokratiske republikk Kongo, 5. mai 2009 utøvet ledelse av nevnte forbund ved å:

  • verve herr JOSHUA FRENCH som medlem,
  • skaffe til veie midler (våpen, GPS, kompass, kamera, geografiske kart osv.) med sikte på å skade personer eller eiendom.

Disse handlingene er straffbare i henhold til den ordinære straffelovens bok II, artikkel 157.

b. Tiltalte har uten bæretillatelse eller annen rett innehatt krigsvåpen og -ammunisjon.

Konkret har tiltalte, på kilometerpunkt 109 på ITURI-veien, på stedet med samme navn, i territoriet BAFWASENDE, TSHOPO distrikt, i Østprovinsen i Den demokratiske republikk Kongo, båret to krigsvåpen uten tillatelse eller annen rett, med flere ammunisjoner og andre militære effekter.

Disse handlingene er straffbare i henhold til Den militære straffelovens artikkel 203.

 

På grunnlag av dommen fra Den militære domstolen for Kisangani Garnison av 8. september 2009 og med følgende innhold:

 

Av disse grunner:

 

"Den militære domstolen i Kisangani-garnisonen treffer sine avgjørelser kontradiktorisk og offentlig i forhold til alle tiltalte, ved hemmelig flertallsavstemning.

Etter å ha hørt påtalemyndigheten,

Med hjemmel i Den demokratiske republikken Kongos forfatning, spesielt artiklene 149, punkt 1, 2, 3, 4 og 5, artikkel 150, punkt 1, 2, samt artikkel 151,

Med hjemmel i Lov nr. 023/2002 av 18. november 2002 som utgjør lov om krigsrett, spesielt artikkel 1, 76, 77, 106, 228, 246, 251, 254, 260, 264 og 226,

Med hjemmel i Lov nr. 024/2002 av 18. november 2002 som utgjør militær straffelov i sine artikler 4, 5, 6, 128, 129 og 203,

Med hjemmel i den ordinære straffelovens artikler 21 og 23 (bok I) og 44-45, 79-81 b, 156-157-158 (bok II),

Med hjemmel i den kongolesiske sivilloven, bok III, artikkel 258 og 260, punkt 1 og 3,

Med hjemmel i dekret om organisasjon av rettsvesenet, nr. 04/079 av 21. august 2004, som utnevner faste militære dommere,

Med hjemmel i straffeprosedyrens artikkel 69 og 122.

KJENNES FOR RETT,

DEN MILITÆRE DOMSTOLEN:

- Godtar at straffeforfølgelsen fra påtalemyndighetens representant kan behandles av Retten og erklærer den for begrunnet.

- Erklærer at alle forhold som de tiltalte er anklaget for, er etablert de facto og de jure, og avsier følgende dom uten forskjell [sic] og uten godtakelse av formildende omstendigheter:

TJOSTOLV MOLAND:

- Dømmes til døden for kriminelt forbund

- Dømmes til 20 års fengsel [”SPP”, ”servitude pénale principale” - ”hovedstraffetjeneste” - oversetters anmerkning] for ulovlig innehav av krigsvåpen og -ammunisjon

- Dømmes til døden for spionasje

- Dømmes til døden for drap

- Dømmes til døden for drapsforsøk

- Dømmes til døden for væpnet ran

I henhold til den militære straffelovens artikkel 7, forkynnes bare én straff, den strengeste, som er DØDSSTRAFF.

JOSHUA FRENCH:

- Dømmes til døden for kriminelt forbund

- Dømmes til døden for spionasje

- Dømmes til døden for drapsforsøk

- Dømmes til døden for væpnet ran

I henhold til den militære straffelovens artikkel 7, forkynnes bare én straff, den strengeste, som er dødsstraff.

Domstolen samtykker i deres arrestasjon.

Forordner spesiell beslagleggelse av følgende:

- Våpenet FINELLI uten kolbe pluss to patroner

- Tre geografiske kart over Den demokratiske republikken Kongo

- En GPS

- En kniv med sagtenner

- En brusletto-kniv

- En svart mobiltelefon av merket NOKIA

- Et fotoapparat av merket EXILIM

- En grønn hjelm

- Et soveposetrekk

- Et par hansker

- Et teltsekk med tilbehør

- En pose pulver

- En pakke med militære plastre

- Et CASIO-ur

- En førstehjelpsbag med medisin

- En militær forbinding

- En børste

- Et kredittkort

- En lommebok

- To SIG-visittkort

- To militære ID-kort for de tiltalte

- Et sertifikat

- Et vognkort

- Et bankkort

- Et digitalt fotoapparat av merket OLYMPUS

- Et kompass av merket Silva

- Tre norske pass

- En motorsykkel av merket YAMAHA 650

Forordner at jeepen TOYOTA LAND CRUISER med alt tilbehør skal tilbakeleveres eieren, herr GABY NGAZWA, og dømmer de tiltalte og Den norske stat til solidarisk å betale saksomkostningene, som utgjør et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 1000 USD.

 

Angående det sivile søksmålet:

 

Kontradiktorisk, offentlig og ved flertallsavstemning

 

erklærer domstolen at søksmålet om skadeerstatning som er fremsatt av nedenstående parter, er gyldig og berettiget:

1. Familien ABEDI KASONGO, dvs. fru OLENDJEKE, Bibiche (enke), (voksent barn), (mindreårig barn), (mindreårig barn) [i dommen av 8.9.2009 nevnes også andre barn, og dette skal være rent sitat, stemmer ikke med listen nedenfor og kan være feil avskrift - oversetters anmerkning], AMISI TSHOMBA (avdødes bror), AMINA ABD’ALLAH (avdødes mor), FATUMA WAKE (avdødes eldre søster), ALIMASI NDJE og KASONGO MIUNGI.

2. Forbundet av kongolesiske yrkessjåfører, ”ACCO”, representert ved herr AKALIA LITUNGU SIMARO.

3. De sivile partene: KASIMU ARADJABU, KEPO AILA, GABY NGAZWA og Den demokratiske republikken Kongo.

 

Derfor:

 

Angående den sivile parten ABEDI KASONGO [burde vel hett: ABEDI KASONGOs familie – oversetters anmerkning] dømmes de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH og Den norske stat til solidarisk å betale følgende erstatning for forvoldt skade:

- til fru OLENDJEKE Bibiche, enke etter ABEDI KASONGO, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 30 000 USD [sic – underlig at enken får mindre enn barna – oversetters anmerkning]

- til barn (voksen), et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 40 000 USD

- til barn (mindreårig), et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 60 000 USD

- til barn (mindreårig), et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 60 000 USD

- til barn (mindreårig), et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 60 000 USD

- til barn (mindreårig), et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 60 000 USD

- til barn (mindreårig), et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 60 000 USD

- til AMISI TSHOMBA (avdødes eldre bror), et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 10 000 USD

- til AMINA ABD’ALLAH (avdødes mor), et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 10 000 USD

- til FATUMA WAKE (avdødes eldre søster), et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 10 000 USD

- til ALIMASI NDJE, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 10 000 USD

- til KASONGO MIUNGI, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 10 000 USD

- Angående sivilparten ACCO representert ved AKALIYA LITUNGU SIMARO, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 5 000 USD

- Angående sivilparten KASIMU ARADJABU, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 5 000 USD

- Angående sivilparten KEPO AILA, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 5 000 USD

- Angående sivilparten GABY NGAZWA, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 25 000 USD

- Angående sivilparten Den demokratiske republikken KONGO, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 60 000 000 USD, dvs. symbolsk 1 dollar per innbygger."

 

Grunnet ankene fra de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH inngitt ved skriftlig erklæring til rettsskriveren ved Kisangani-garnisonens militære domstol, via deres advokater André KIBAMBE KIKANGALA og Guillaume LIKWELA, med spesiell fullmakt av 8. september 2009,

 

Grunnet ankene fra sivilpartene KEPO AILA og KASIMU ARADJABU ved skriftlig erklæring inngitt til rettsskriveren ved Kisangani-garnisonens militære domstol, via deres advokater BULEDI KATENDA, LELO DIMAKUNGU og SELENGE LIMBISA, med spesiell fullmakt av 10. september 2009,

 

Grunnet anken fra sivilparten OLENDJEKE SOLOMO, Bibiche, av 10. september 2009,

 

Grunnet anken fra sivilparten ACCO representert ved AKALIYA LITUNGU SIMARO av 10. september 2009,

 

Grunnet anken fra sivilparten AMISI TSHOMBA av 10. september 2009,

 

Grunnet dom i saken fra Østprovinsens militære domstol av 3. desember 2009, med følgende innhold:


"Av disse grunner avgir Den militære domstol kjennelse etter offentlig anke.

 

Domstolen treffer sine avgjørelser kontradiktorisk, ved flertallsavstemning.

- Med hjemmel i Den demokratiske republikken Kongos forfatning, spesielt artiklene 149, avsnitt 1 og 2, artikkel 150, 151 og 153, avsnitt 4 og 5,

- Med hjemmel i Lov nr. 023/2002 av 18. november 2002 som utgjør lov om krigsrett,

- På bakgrunn av anken inngitt av Den militære auditør for Kisangani garnison, ved brev nr. 078/AMG/-Ks 'A12/09, mottatt av rettsskriveren ved Den militære domstol ved Kisangani garnison 11. september 2009

- Med hjemmel i Lov nr. 024/2002 av 18. november 2002 som utgjør militær straffelov i sine artikler 226, 227, 231, 233, 238-242, 249, 250, 251, 254, 274, 278, 203, 126-129,

- Med hjemmel i den ordinære straffeloven med endringer til dags dato, spesielt artiklene 4, 43, 44, 156, 157-158,

- Med hjemmel i lovdekret nr. 085-035 som innfører en ordning for innehav av våpen og ammunisjon,

- Med hjemmel i Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstol,

- Med hjemmel i Den internasjonale overenskomsten om sivile og politiske rettigheter inngått i New York 16. desember 1968.

 

Kjennes for rett,

 

Angående tiltalte TJOSTOLV MOLAND

 

På spørsmålet om hvorvidt tiltalte TJOSTOLV MOLAND er skyldig i de angitte lovbruddene, svarer flertallet av militærdomstolens medlemmer:

-          Til anklagepunktet om spionasje, kriminelt forbund og ledelse av nevnte forbund: ja

-          Til anklagepunktet om drap på ABEDI KASONGO: ja

-          Til anklagepunktet om væpnet ran: ja

-          Til anklagepunktet om forsøk på drap på KASIMU ARADJABU: ja

-          Til anklagepunktet om ulovlig innehav av krigsvåpen og -ammunisjon: ja

 

På spørsmålet om det skal innrømmes formildende omstendigheter, objektive eller subjektive berettigende årsaker, forhold som tilsier frikjennelse eller utsettelse, svarte flertallet av rettens medlemmer: NEI.

 

På spørsmålet om det skal anvendes en straffeforføyning svarte flertallet av rettens medlemmer: ja.

 

Følgelig bekrefter Retten den første dommerens straffeutmålinger, dvs.:

- Dødsstraff for kriminelt forbund, spionasje, drap, forsøk på drap, væpnet ran

- 20 års fengsel for ulovlig innehav av krigsvåpen

- Dødsstraff for utøvelse av ledelse, men i henhold til den militære straffelovens artikkel 7

- Forkynnes bare én straff, den strengeste, som er dødsstraff,

- Statskassen skal dekke saksomkostningene.

 

Angående tiltalte JOSHUA FRENCH

 

På spørsmålet om hvorvidt tiltalte JOSHUA FRENCH er skyldig i de angitte lovbruddene, svarer flertallet av den militære domstolens medlemmer JA:

-          Til anklagepunktet om kriminelt forbund: ja

-          Til anklagepunktet om forsøk på drap: ja

-          Til anklagepunktet om væpnet ran: ja

-          Til anklagepunktet om spionasje: ja

-          Til anklagepunktet om ulovlig innehav av krigsvåpen: ja.

På spørsmålet om det skal innrømmes formidlende omstendigheter, objektive eller subjektive berettigende årsaker, forhold som tilsier frigivelse eller utsettelse, svarte flertallet av rettens medlemmer: NEI for hvert av forholdene som han er skyldig i.

På spørsmålet om det skal anvendes en straffeforføyning svarte flertallet av rettens medlemmer: JA.

 

Følgelig

 

- Bekreftes den første dommerens kjennelse, dvs. dødsstraff for kriminelt forbund

- Dødsstraff for forsøk på drap på KASIMU ARADJABU

- Dødsstraff for spionasje

- 20 års fengsel for ulovlig innehav av krigsvåpen og -ammunisjon.

 

Og i henhold til den militære straffelovens artikkel 7, dømmes tiltalte bare til én straff, den strengeste, som er dødsstraff.

- Bekrefter den spesifikke beslagleggelsen av gjenstander som ble konfiskert og oppbevart i henhold til den første dommerens kjennelse.

- Stiller disse til disposisjon for Kommisjonen for beslaglagte gjenstander og eiendeler.

 

Det dreier seg her om følgende eiendeler som er registrert av rettsskriveren ved KISANGANI-garnisonens militære domstol:

- Motorsykkel

- GPS

- Fotoapparater og mobiltelefoner

- Geografiske kart

- Kniv med sagtenner

- En kniv med sagtenner

- En brusletto-kniv osv.

- Våpenet FINELLI uten kolbe pluss to patroner osv.

 

Retten dømmer de tiltalte og Den norske stat, som har vært stevnet fra første instans og av nærværende retts rettsskriver og som ikke har villet møte for Retten, til solidarisk å betale saksomkostningene.

 


Den militære domstol

kjennelse etter sivil anke.

 

UNDERSØKELSE AV SIVILPARTENES ANKER

 

Det følger av bestemmelsene i den militære rettergangsloven artikkel 79, stykke 1, og den ordinære straffeprosesslovens artikkel 69 og 122, at søksmål om erstatning for skader forårsaket av et lovbrudd der den militære jurisdiksjonen er kompetent, kan fremsettes av den skadelidende part som har erklært seg som sivil part samtidig og for samme dommer som den offentlige saksforfølgelsen. Sivilparterklæring kan foretas når som helst fra saken er forelagt domstolen og til rettsforhandlingene er fullført, ved erklæring mottatt av rettsskriver eller i rettsmøte og som registreres etter betaling av gebyrene angitt i departementsforordning nr. 25/MIN/RIJ og GSFIN/98 av 14. desember 1998.

 

Retten anfører uten skrupler at en undersøkelse i lyset av nevnte relevante lovbestemmelser av sivilpartenes krav i anken og tidligere avgitt dom viser at disse ikke motstår en kontroll av sivilparterklæringens gyldighet eller av saksøkernes status, og heller ikke motstår erstatningskravets juridiske kriterier, dvs. skadens tilknytning til hendelsen som genererte skadeansvaret ved et årsak-virkning-forhold.

 

Det kreves derfor at det faktum som utløste erstatningsansvaret, er den effektive årsaken til den inntrådte skaden og at denne ikke ville inntrådt uten dette faktum (Alex WELL og François TERRE, Droit Civil, Les obligations, Précis Dalloz, 1986, s. 760-763, nr. 741-743).

 

Sammenligningen mellom disse kriteriene og saksforholdene gir grunn til følgende observasjoner: angående sivilparten ABEDI KASONGOs etterlatte, har én person erklært seg for å være sivilpart, dvs. fru OLENDJEKE.

Advokat ALAUWA, deres felles advokat, ville gruppere de seks barna til ABEDI KASONGO, rundt enken, fru OLENDJEKE, under betegnelsen "ABEDI KASONGOs familie", uten å betale gebyret for sivilparterklæring. De har derfor ikke krav på den sivilpartstatus som den første dommeren feilaktig ga dem.

Angående sivilparten AMISI TSHOMBA, brødre og øvrige slektninger i den såkalte "gruppe 2", har kun AMISI TSHOMBA erklært seg som sivilpart i henhold til dokumentet som er vedlagt saksdokumentene og som er undertegnet av rettsskriveren og AMISI TSHOMBA.

 

Gebyrene er blitt betalt i henhold til kvitteringsslippen som er vedlagt saksdokumentene.

 

De andre personene som ble tilføyd etter AMISI TSHOMBA i gruppe 2, er altså ikke godkjent som sivilparter av nærværende militærdomstol, i motsetning til den første dommerens beslutninger og påstandene til deres advokat ALAUWA.

 

Dette gjelder AMINA ABDALLAH, som er ABEDI KASONGOs mor, FATUMA WALO, ABEDI KASONGOs eldre søster, samt ALIMASI NDJE og KASONGO MIUNGE, andre slektninger av avdøde.

 

Angående sivilparten AKALIYA LITUNGU som representerer Forbundet av kongolesiske yrkessjåfører (forkortet ”ACCO”): Drapet på ABEDI KASONGO er hovedforholdet som utløste ansvarsforholdet og den effektive årsaken til skaden påført disse forskjellige sivilpartene.

 

For enken OLENDJEKE Bibiche, det definitive tapet av en ektemann som hun hadde ønsket skulle leve for å ta hånd om henne og bistå henne i barnas oppdragelse.

 

Den norske stat var blitt stevnet som sivilt ansvarlig part på tilbørlig måte, men forkastet stevningen med den begrunnelse at de to tiltalte ikke lenger var offiserer og at det ikke lenger fantes noe oppdragsgiver-oppdragstaker-forhold mellom Den norske stat og dem. Men de to tiltalte, fenrik TJOSTOLV MOLAND og sjefssersjant JOSHUA FRENCH, var aktive yrkessoldater i Den norske hær, som det fremgår av de militære visittkortene utstedt av Det norske forsvarsdepartementet som ble beslaglagt på de tiltalte og som er gyldige til henholdsvis 2016 og 2017. Det foreligger altså et oppdragsgiver-oppdragstaker-forhold mellom dem og Den norske stat.

 

OM SIVILPARTENE KASIMU ARADJABU OG KEPO AILA

 

For begge disse er en konstitutiv erklæring vedlagt saksdokumentene. De har betalt gebyrene i henhold til betalingsslippene som er vedlagt saksdokumentene.

 

Forbrytelsen drapsforsøk anført av deres advokater BULEDI LELO og SELENGE gjør at forkynnelsen av beslutningen om stevning kun gjelder KASIMU ARADJABU. Dødsstraffen som er knyttet til drapsforsøket (samme straff som ved drap), gjør frivillig fremmøte umulig.

 

ANGÅENDE SIVILPARTEN DEN DEMOKRATISKE REPUBLIKK KONGO

 

Den ankede dommen og rettsforhandlingene, forbrytelsen kriminelt forbund eller ulovlig innehav av krigsvåpen ville utgjort den utløsende faktor hvis ikke grensepolitiets og de diplomatiske tjenestenes ineffektivitet hadde sabotert Republikkens krav på erstatning.

 

Derfor foretrakk Republikkens advokater Justin MOLIMA og Jean AKOMBO å konsentrere seg om forbrytelsen spionasje der erstatning uten videre idømmes, dvs. er fritatt for formalitetene med sivilparterklæring og der omfanget av erstatningen og erstatningsbeløpets størrelse skal svare til skaden som er påført nasjonens grunnleggende interesser.

 

Dette inngår i arbeidet med å destabilisere den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo, som har kostet fire millioner mennesker livet. Det er i denne sammenheng tilstrekkelig å tro MOLAND når han som forsvarer av tutsienes sak tilstår å ha gitt tutsiene våpen og at de to forbryterne har reist rundt i nevnte sone eller ved grensene, i henhold til konklusjonene til advokat Justin MOLIMA (side 4).

 

AV DISSE GRUNNER:

 

 

NÆRVÆRENDE MILITÆRDOMSTOL,

SOM UTTALER SEG I SIVILT SØKSMÅL

KONTRADIKTORISK, I OFFENTLIG RETTSMØTE OG

VED FLERTALLSAVSTEMNING BLANT

DOMSTOLENS MEDLEMMER,

 

Erklærer ugyldige grunnet manglende erklæring som sivilpart i første instans ankene forelagt av advokat ALAUWA for følgende personer:

- barn (18 år)

- barn (14 år)

- barn (11 år)

- barn (5 år)

- barn (3 år)

- barn (1 år)

 

Disse er alle barn av og arvinger etter ABEDI KASONGO, og er samlet i den såkalte gruppe 1.

 

Erklærer ugyldige ankene forelagt av advokat ALAUWA for brødre og slektninger av ABEDI KASONGO samlet i den såkalte gruppe 2, grunnet manglende erklæring som sivilparter og manglende betaling av gebyrene i første instans. Dette gjelder følgende personer:

- FATUMA WALO

- ALIMASI NDJE

- KASONGO MIUNDE

- AMINA ABDALLAH, avdødes mor.

 

Erklærer ugyldig anken forelagt av advokatene BULEDI LELO og SELENGE på vegne av KEPO AILA Pierre, med den begrunnelse at den ikke inngår i rettsavtalen fra første instans, da den ikke inngikk i beslutningen om foreleggelse.

Retten anser at den første dommeren tok feil da han med henvisning til artikkel 216 og 217 mente at han kunne sette KEPO AILAs sak inn i rettsbehandlingen igjen takket være det frivillige fremmøtet. Sistnevnte fungerer imidlertid ikke ved forbrytelser som det er dødsstraff for, som drapsforsøket på KEPO AILA, og det er dette drapsforsøket som er den erstatningsutløsende hendelsen. Det samme gjelder det væpnede ranet, der han regnet med å søke om erstatning for tapet av kofferten med salgsartikler.

 

Disse to forbrytelsene straffes med døden, og kan da ikke gi rett til frivillig fremmøte.

 

DERIMOT

 

Erklærer Retten gyldig og berettiget anken om erstatning for tap forelagt av advokat ALAUWA på vegne av OLENDJEKE Bibiche, enke etter ABEDI KASONGO.

 

FØLGELIG

 

Dømmer Retten de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH til å betale, solidarisk med Den norske stat, OLENDJEKE Bibiche et beløp i kongolesiske francs som tilsvarer 750 000 USD, som erstatning for forvoldt skade.

 

Erklærer Retten gyldig og berettiget søksmålet om erstatning for forvoldt skade fra AMISI TSHOMBA, avdødes eldre bror.

 

FØLGELIG

 

Dømmer Retten de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH til å betale, solidarisk med Den norske stat, AMISI TSHOMBA et beløp i kongolesiske francs som tilsvarer 375 000 USD, som erstatning for forvoldt skade.

 

Erklærer Retten gyldig og berettiget søksmålet om erstatning for forvoldt skade fra sivilparten AKALIA LITUNGU, representant for Forbundet av kongolesiske yrkessjåfører.

 

FØLGELIG

 

Dømmer Retten de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH til å betale, solidarisk med Den norske stat, AKALIA LITUNGU som representant for Forbundet av kongolesiske yrkessjåfører et beløp i kongolesiske francs som tilsvarer 50 000 USD, som erstatning for forvoldt skade.

 

Erklærer Retten gyldig og berettiget søksmålet om erstatning for forvoldt skade fra sivilparten KASIMU ARADJABU.

 

FØLGELIG

 

Dømmer Retten de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH til å betale, solidarisk med Den norske stat, KASIMU ARADJABU et beløp i kongolesiske francs som tilsvarer 100 000 USD, som erstatning for forvoldt skade.

 

Erklærer Retten gyldig og berettiget søksmålet om erstatning for forvoldt skade fra advokatene Justin MOLIMA og Jean AKOMBO MANDJO på vegne av Den demokratiske republikken Kongo.

 

FØLGELIG

 

Dømmer Retten de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH til å betale, solidarisk med Den norske stat, [her mangler erstatningsmottakeren Den demokratiske republikk Kongo – oversetters anmerkning] et beløp i kongolesiske francs som tilsvarer 500 000 000 USD, som erstatning for forvoldt skade.

 


FOR ØVRIG BEKREFTER RETTEN

DEN FØRSTE DOMMERENS KJENNELSE."

 

På bakgrunn av ankene mottatt på Den militære høyesteretts sekretariat 7. september 2009 fra herr TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH, angående kjennelsen fra Østprovinsens militære domstol avgitt 3. desember 2009 i straffesakanke nummer 134,

 

På bakgrunn av kjennelsen avgitt av Den militære høyesterett 22. april 2010, med følgende innhold:

 

"Av nevnte grunner,

 

Den militære høyesterett, som har fullmakt til å oppheve tidligere kjennelser og treffer avgjørelser ut fra bevismaterialet,

 

Etter å ha hørt Påtalemyndighetens representant,

 

Med hjemmel i Den demokratiske republikken Kongos forfatning, artikkel 149, avsnitt 1 og 2, artikkel 150, 151 og 153, avsnitt 1 og 3, samt artikkel 223,

- Med hjemmel i den militære rettergangsloven, artikkel 1, 4, 10, 36, 38, 41, 43, 56, 130, 232, 246, avsnitt 1, 249, 251, 273, 274 avsnitt 3, 275, 279-283, 287-296, 307 og 308,

 

Kjennes for rett,

 

Den militære høyesteretten

- Godtar og anser som berettiget ankene fra de to klagerne,

- Opphever den avgitte kjennelsen med alle bestemmelser,

- Sender saken tilbake til Østprovinsens militære domstol, med ny sammensetning, for å oppnå ny identifikasjon av saksforholdet

- Idømmer klagerne saksomkostningene."

 

På bakgrunn av forordning nr. HCM/040/2010 av 18. mai 2010 fra Den militære høyesterettens førstedommer, med midlertidig utnevning av militærdommere til Østprovinsens militære domstol,

 

På bakgrunn av fastsatt saksdefinisjon på rettsmøtet tirsdag 25. mai 2010 ved forordning fra førstedommeren ved Østprovinsens militære domstol, av 18. mai 2010,

 

På bakgrunn av referatet fra loddtrekningen av medlemmene i Østprovinsens militære domstol for en periode på 3 måneder fra 22. mai 2010,

 

På bakgrunn av edsavleggelsen fra medlemmene av Østprovinsens militære domstol på innføringsmøtet i nærværende sak, i henhold til den militære rettergangslovens artikkel 27,

 

På bakgrunn av anken i saken fremlagt i rettsmøtet 25. mai 2010, der alle partene møtte, unntatt den sivilrettslige ansvarlige parten Kongeriket Norge eller representanter, tross regelmessige stevninger: tiltalte TJOSTOLV MOLAND assistert av sin advokat, André KIBAMBE, advokat ved domstolen i Kinshasa/Gombe, tiltalte JOSHUA FRENCH assistert av sin advokat, Guillaume LIKWELA, advokat ved domstolen i Kisangani, sivilparten Den demokratiske republikk Kongo, representert ved advokat Jean AKOMBO MANDJO, advokat ved domstolen i Kisangani, sivilpartene OLENDJEKE BIBICHE, AMISI TSHOMBA og AKALIA LITUNGU SIMARO, assistert av deres advokater ALAUWA LOBELA François, sammen med advokatene LOFANGO LOKUTU Jean-Claude, MWAMBA MWANA BUTE Patrick, AMENEKOY LETOKOLONGO Jean-Vénance og CHALACHALA Nadyne-Clémence, alle advokater ved domstolen i Kisangani, KEOP AILA og KASIMU ARADJABU, assistert av sine advokater LELO di MAKUMBU sammen med Placide SELENGE LEMBISA og Fred MUKUNA KACHEBWE, alle advokater ved domstolen i Kisangani,

 

På bakgrunn av fraværet til den sivilrettslige ansvarlige parten Kongeriket Norge,

 

På bakgrunn av edsavleggelse fra tolken JACOB MUGISA, med hjemmel i den militære rettergangslovens artikkel 64, avsnitt 2,

 

På grunnlag av bevisopptaket på dette rettsmøtet der partene la frem følgende ankebegrunnelser:

 

1. Angående tiltalte TJOSTOLV MOLAND,

 

- Den første dommeren tok feil angående anklagepunktet spionasje med hjemmel i Den militære straffelovens artikkel 126, 127, 128 stykke 5, 129. Det foreligger ikke bevis for at tiltalte MOLAND skal være etterretningsagent for den norske regjering. MOLAND har ikke levert eller gjort tilgjengelig og heller ikke spredt eller innhentet elementer til fordel for en fremmed makt som for øvrig ikke er identifisert av aktoratet. Aktoratet har her basert seg på et foto av en person som peker på Afrika, foto av TJOSTOLV MOLAND i gardeuniform, SMS-meldingen av 12. mai 2009, geografisk kart over Republikken Kongo og GPS ikke beslaglagt i tiltalte MOLANDs hender, men dessverre inkludert i bevismaterialet av Påtalemyndigheten, samt fotoapparatet og kompasset,

- Den første dommeren tok feil ved å angi at det ble etablert kriminelt forbund, de facto og de jure, og brøt Loven om strafferettslig organisering og kompetanse, artikkel 7, den ordinære straffelovens bok II, artikkel 156 og 158, Den universelle menneskerettighetserklæringens artikkel 20 og Den demokratiske republikken Kongos forfatning artikkel 35, da det ikke foreligger noe kriminelt forbund opprettet av herr Tjostolv MOLAND i Den demokratiske republikk Kongo; dommeren ved Kisangani garnison baserte seg på bilder som ble presentert av Påtalemyndigheten og bekreftet anklagepunktet om kriminelt forbund mot herr MOLAND,

- Herr TJOSTOLV MOLAND har ikke utøvd ledelse av et kriminelt forbund 5. mai 2009 i Den demokratiske republikk Kongo i henhold til den ordinære straffeloven, bok II, artikkel 157, og har ikke vervet herr JOSHUA FRENCH, ei heller skaffet våpen, GPS, kompass, kameraer, kart for å skade personer og eiendom,

- Den første dommeren tok feil ved å erklære som etablert, de facto og de jure, anklagepunktet drap i henhold til den militære straffelovens artikkel 5 og 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, og bok II, artikkel 43, 44 og 45,

- Den første dommeren tok feil ved å erklære som etablert forsøk på drap av KASIMU i henhold til den militære straffelovens artikkel 5 og 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, og bok II, artikkel 43, 44 og 45, ved å bygge på denne sivilpartens utsagn,

- Den første dommeren ville ikke ha fastholdt anklagen om væpnet ran av TOYOTA-kjøretøyet i henhold til den militære straffelovens artikkel 5 og 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, og bok II, artikkel 79-81 b, hvis han hadde innsett at tiltalte befant seg i en nødvendighetssituasjon,

- Den første dommeren ville ikke ha etablert, de facto eller de jure, anklagen om ulovlig innehav av krigsvåpen og -ammunisjon hvis han hadde innsett at våpenet og ammunisjonen som skal være konfiskert, er jaktvåpen i henhold til ekspertisen som aktor har innhentet,

- Sivilpartene AMISI TSHOMBA og AKALIA LITUNGU SIMARO skulle ikke vært godkjent av Kisangani-garnisonens militære domstol når det gjelder den militære rettergangslovens artikkel 116 og 118 siden de ikke har noen tilknytning til herr ABEDI KASONGO,

Den første dommeren innvilget erstatning til personer som ikke bare hadde unnlatt å erklære seg som sivilpart, men som heller ikke hadde betalt gebyrene, som de fem barna til avdøde ABEDI KASONGO - kun enken BIBICHE OLENDJEKE hadde erklært seg som sivilpart og betalt gebyrene - og avdødes mor, brødre og søstre samt Forbundet av kongolesiske yrkessjåfører, forkortet ACCO;

- Den første dommeren skulle ikke ha innvilget erstatning til sivilparten KASIMU, da anklagen om forsøk på drap er ugrunnet, og heller ikke til herr KEPO AILA Pierre, da det ikke foreligger drapsforsøk i beslutningen om henvisning til videre behandling.

 

3. Angående tiltalte JOSHUA FRENCH:

 

- Selv om kun fru OLENDJEKE BIBICHE har latt seg registrere med betalt gebyr, har den første dommeren tillatt seg å tilføye, med den overraskende betegnelsen "gruppe 1", en voksen datter (barn) og fem mindreårige barn (barn, barn, barn, barn og barn),

- I kategorien "gruppe 2" som består av avdødes [øvrige - oversetters tilføyelse] slektninger, har kun herr AMISI TSHOMBA betalt gebyr, men dommeren har tilføyd fire andre personer: AMINA ABDALLAH, FATUMA WALO, ALIMASI NEDJE og KASONGO MIUNGI;

- Den første dommeren har angitt Forbundet av kongolesiske yrkessjåfører (ACCO) som part i saken selv om det i denne saken kun foreligger en registrering og gebyr i herr AKALIA LITUNGUs navn,

- Den sivilt ansvarlige parten angis ikke på noe sted i listen over partene, og i dommen er det heller ikke angitt hva slags prosedyre som er anlagt mot den,

- Den første dommeren baserer sin avgjørelse på tilfeldige forhold og utsagn fra sivilpartene og/eller vitner (edsvorne eller ikke) uten det minste bevis, påstander om tiltaltes reise i Irak, Tyrkia, Afghanistan, Pakistan, hans rom på hotell PHOENIX,

- Tross tiltaltes kritikk av herr KASIMU og herr KEPO, nektet den første dommeren å følge loven,

- Den første dommeren nektet, uten gyldig grunn, å stille partene likt ved å vise en CD produsert av Påtalemyndigheten, ved å bytte referater hentet på datamaskin ut med referater i manuskriptform; bevisene gjelder kun hvis de er oppnådd på regulær måte,

- Kisangani-garnisonens militære domstol burde i utgangspunktet bedømt sin kompetanse i henhold til Den militære høyesteretts prinsippkjennelse (ALAMBA-kjennelsen), spesielt når personer utenfor hæren stevnes for den militære dommeren,

- Dommerens kortfattede begrunnelse for anklagen om kriminelt forbund bygger på følgende elementer: Tiltalte sjekket inn på hotell RIVIERA, rom nr. 23, han holdt herr KASIMU fast, kjørte Land Cruiser-jeepen, filmet MOLAND,

- I forhold til anklagepunktet spionasje nøyde den første dommeren seg med å si at anklagen er etablert, de facto som de jure, uten å gjøre rede for sammenstillingen av de juridisk obligatoriske elementene.

- Når det gjelder anklagen om væpnet ran, begrunner ikke den første dommeren dødsstraffen han uttaler og forener ikke de juridisk obligatoriske elementene.

- Det gis ingen tilstrekkelig grunn for anklagen om drapsforsøk.

- Den første dommeren var spesielt sjenerøs mot de 11 personene som ikke erklærte seg som sivilparter ved rettsaken og tildelte 385 000 USD eller 340 000 USD til seks personer i gruppe 1, 40 000 USD til fire personer i gruppe 2 og 5 000 USD til en bestemt ikke-juridisk person som den første dommeren innbød til rettsaken.

 

3. Angående Påtalemyndighetens representant

 

Påtalemyndigheten har anket for å oppnå bekreftelse av den første dommerens arbeid.

 

4. Angående Den demokratiske republikk Kongo

 

Det beskjedne [sic] erstatningsbeløpet på 64 000 000 USD (sekstifire millioner amerikanske dollar) som den første dommeren tildelte Den demokratiske republikk Kongo i stedet for 5 000 000 000 USD (fem milliarder amerikanske dollar) som sistnevnte krevde grunnet tort og svie påført landet av tiltalte MOLAND og JOSHUA FRENCH.

 

5. Angående sivilpartene BIBICHE OLENDJEKE og ABEDI KASONGOs barn, AMISI TSHOMBA og ABEDI KASONGOs [øvrige - oversetters tilføyelse] familie og Forbundet av kongolesiske yrkessjåfører (ACCO), representert ved herr AKALIA SIMARO,

- De tildelte beløpene er beskjedne.

- Retten fritar partene for feilene som rettsskriveren bebreider dem for når det gjelder det faktum at kun OLENDJEKE BIBICHE og AMISI TSHOMBA hadde latt seg registrere og at herr AKALIA aldri hadde latt seg personlig registrere, men som representant for den juridiske personen ACCO og at man derfor ikke kan bebreide ham for å ha etablert en kvittering for registrering i sitt navn, en handling som er forbeholdt rettsskriveren.

- Retten mottar de nye registreringene med gebyrbetaling for ABEDI KASONGOs barn og øvrige familie, i lovens ånd.

 

6. Angående sivilpartene KASIMU ARADJABU og KEPO AILA Pierre:

 

- Den første dommeren tok feil og hans kjennelse må oppheves da erstatningsbeløpene er svært lave.

- Den første dommeren brøt Den demokratiske republikken Kongos forfatning, artikkel 21, ved å gi sivilpartene KASIMU og KEPO kun den beskjedne summen 5000 dollar hver, og bagatelliserte dermed livsfaren de var utsatt for og deres fysiske integritet, deres person og kjærlighet til friheten [sic], samt verdien av herr KEPO AILAs personlige eiendeler, som var evaluert til 700 USD og som tiltalte MOLAND og JOSHUA tok med seg.

 

På bakgrunn av ny straffeforfølgelse i saken i offentlig rettsmøte 26. mai 2010,

 

På bakgrunn av sakens behandling i nevnte rettsmøte 26. mai 2010, der alle parter møtte assistert av sine respektive advokater, unntatt Kongeriket Norge, sivilt ansvarlig,

 

På bakgrunn av bevisopptaket på dette rettsmøtet,

 

På bakgrunn av de suksessive behandlingene av saken i rettsmøtene 27., 28., 29. og 31. mai 2010 samt 1. juni 2010, der alle parter møtte assistert av sine respektive faste advokater i henhold til reglene, unntatt Kongeriket Norge, sivilt ansvarlig part,

 

På bakgrunn av bevisopptaket på disse rettsmøtene,

 

JA [sic], under disse rettsmøtene:

- Erklæringene fra de ikke-edsvorne vitnene KASIMU ARADJABU og KEPO AILA Pierre

- Sivilpartenes erklæringer

- Påtalemyndighetens uttalelser

- De tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH med sine uttalelser og midler til eget forsvar, presentert av dem selv og deres respektive advokater angitt ovenfor

 

Østprovinsens militære domstol erklærte deretter forhandlingene avsluttet og opptok saken til dom, på dagens rettsmøte, og uttalte følgende kjennelse:

 

Alle ankene fra partene er formelt riktige og kan i utgangspunktet behandles.

 

Følgende saksfremstilling fremgår av alle elementene i saken, innhentede opplysninger, rapporter og andre dokumenter som er analysert, konstateringer og kontradiktoriske debatter på rettsmøtet:

 


I. FAKTA:

 

Tiltalte TJOSTOLV MOLAND, norsk statsborger, i aktiv tjeneste i Den norske hær, innehaver av militært identitetskort nr. ***********, med fenriks grad, installert siden 2007 i Uganda, etter en tid som ansatt i det libanesiske selskapet GEO, hvis hovedaktivitet er å bekjempe piratvirksomheten i ADEN-bukta.

 

Han planla så å starte vaktvirksomhet og opprettet derfor, sammen med en ugandisk borger, et selskap kalt SIG, "Spesial Intervention Group", eller "Groupe Spécial d'Intervention" (GIS).

 

Etter at de ugandiske myndighetene hadde godkjent dette selskapet, tilkalte han JOSHUA FRENCH, som var blitt igjen i Norge, en landsmann og gammel venn, som han hadde tjenestegjort sammen med i flere enheter i Den norske hær, bl.a. TELEMARK-bataljongen som de begge forlot i 2007, MOLAND med sersjants grad, og militært identitetskort nr. ***********, for å dra ut på eventyr [sic].

 

T: MOLAND hadde allerede oppholdt seg i Den demokratiske republikken Kongo i 2008. Tross det faktum at hans fiktive ugandiske selskap ikke hadde juridisk eksistens, besluttet han å utvide sine aktiviteter til det kongolesiske territoriet og ba derfor sin følgesvenn JOSHUA FRENCH om å slutte seg til ham som konsulent-instruktør eller ekspert. Dette gjorde sistnevnte før begge foretok reisen de hadde planlagt.

 

Utstyrt med behørige visa oppnådd på den kongolesiske ambassaden i KAMPALA 27. april 2009 presenterte de to norske offiserene seg på grensen i KASINDI for å reise inn i Kongo.

 

Tiltalte MOLAND var informert om faren knyttet til Den demokratiske republikken Kongo, og besluttet å utstyre seg med skytevåpen, tre kart, GPS (Global Positioning System), et kompass og en rekke andre gjenstander for sin personlige sikkerhet i tilfelle det skulle skje angrep fra væpnede bander og/eller andre farlige dyr [sic].

 

Hans venn JOSHUA FRENCH gjorde det samme og tok med bl.a. et kompass, og de to vennene dro over grensen uten å deklarere noe til de forskjellige statlige tjenestene, hvorav DGM (innvandringskontoret), på grenseposten i KASINDI.

 

De to norske offiserene kjørte via BENI til Kisangani på motorsykkelen YAMAHA 650, av typen TENERE, rødhvit med lyst sete, med skiltnummer UDL 609 Q, kjørt av JOSHUA FRENCH (grunnet tradisjonell respekt for overordnede i hierarkiet - sic). I Kisangani tok de inn på hotell RIVIERA, på samme rom, nr. 23.

 

Det ble utvist forakt for de administrative og sikkerhetsmessige reglene for kunders nærvær på hotell, og bare JOSHUA FRENCH oppga identitet og skrev seg inn, og ikke de to.

 

Etter et kort tre dagers opphold i Kisangani, hvor de nøyde seg med å besøke katedralen, elven og markedet, besluttet de to offiserene å ta en rask tur tilbake til Uganda.

 

Deretter ba de herr OSUMAKA, resepsjonist ved hotell RIVIERA i Kisangani, om å finne et transportmiddel til dem, siden deres motorsykkel hadde fått motorstans. Etter å ha funnet et første kjøretøy av merket FUSO, som de tydeligvis anså som upraktisk grunnet overlasten, fant de en varebil [sic - det menes jeep, oversetters anmerkning] av typen LAND-CRUISER, med skiltnummer OR 4328 BB, kjørt av herr ABEDI KASONGO, som skulle kjøre til NIANIA, og det ble inngått avtale om at kjøretøyet skulle leies for 400 amerikanske dollar, hvorav 200 ble betalt i Kisangani og de resterende 200, i MAMBASA, det angitte bestemmelsesstedet.

 

Av hittil ukjente grunner bestemte de så å stige opp i bilen alene, med deres motorsykkel, men dette var ikke Forbundet av kongolesiske yrkessjåfører (ACCO) enig i.

 

I samsvar med vanlig praksis krevde nemlig ACCO at en hjelpemann, dvs. KASIMU ARADJABU, skulle være med, for å bistå sjåføren ved eventuell motorstopp.

Etter forhandlinger ført av en tilfeldig mellommann, ANTO DUBOIS, steg også herr KEPO AILA Pierre, som skulle til BAFWASENDE på forretningsreise, opp i bilen.

 

Ved ombordstigningen, underlig nok med tanke på de tradisjonelle hierarkiske rollene, tok JOSHUA FRENCH som ifølge sitt militære identitetskort er sersjant, plass i førerhuset, mens fenrik TJOSTOLV MOLAND satte seg bak sammen med sine tilfeldige medpassasjerer for, later det til, å passe på nordmennenes personlige effekter som lå i en stor bag. Kjøretøyet forlot Kisangani ca. kl. 18 etter å ha lastet av enkelte varer bl.a. på det greske sentret.

 

På kilometerpunkt 17 stanset jeepen på anmodning fra tiltalte T. MOLAND, ikke bare fordi han ville tre av på naturens vegne, men fordi han etter det han sier, hadde begynt å fryse.

 

I den store bagen tok han ut et etui av grønt stoff, utformet som en gitar og hvis innhold ifølge herr KEPO AILA Pierre lignet på et gevær, og satte seg så i førerhuset. JOSHUA FRENCH steg i sin tur ut av førerhuset, gikk opp bak i bilen og tok ut av bagen noe som, stadig ifølge det ikke-edsvorne vitnet KEPO AILA Pierre, lignet på en revolver, som han skyndte seg å skjule i buksen. Så steg han opp i førerhuset igjen, ved siden av sjåføren, dvs. mellom sjåføren, som satt til venstre, og tiltalte T. MOLAND, til høyre.

 

På kilometerpunkt 109 registrerte herr KASIMU ARADJABU og herr KEPO AILA Pierre at hastigheten ble langsommere, og så stanset kjøretøyet med motoren i gang og lyktene på. De tiltalte MOLAND og JOSHUA FRENCH steg ut og lot døren stå åpen for å samtale på norsk. De stod vendt mot hverandre i en viss tid, bedømt til 7-10 minutter.

 

Sjåføren ABEDI KASONGO, som var blitt lei av å vente, steg også ut av bilen, gikk mot bilens bakre del, latet vannet og gikk tilbake til førerhuset.

 

Etter samtalen deres [dvs. nordmennenes - oversetters anmerkning] snudde tiltalte T. MOLAND, som hadde vendt ryggen til den høyre døren som var blitt stående åpen, seg plutselig, rettet våpenet mot sjåføren ABEDI KASONGO og ba ham gå ut, på engelsk: "GET OUT, GET OUT, GET OUT", hvilket betyr STIG UT, 3 ganger, og fyrte så av et skudd i hodet på ham, i det øyeblikk han begynte å bli utålmodig der han satt bak rattet uten å forstå et ord engelsk og uten å forstå hva som skjedde, og dreide hodet for å se hvem som snakket til ham.

 

Tiltalte JOSHUA FRENCH handlet i sin tur ved å prøve å kvele herr KASIMU ARADJABU bakfra, de to sloss og KASIMU ARADJABU flyktet i det øyeblikk T. MOLAND skjøt et skudd mot ham som ikke traff. Det ikke-edsvorne vitnet KEPO AILA Pierre benyttet sjansen til å komme unna og løp mot sjåførens dør. Men T. MOLAND så ham, og han fikk så vidt dukket før MOLAND skjøt mot ham uten å treffe. De to overlevende tok da flukten. Tiltalte T. MOLAND var overbevist om at all fare var borte og ba så sin venn JOSHUA FRENCH om å komme.

 

JOSHUA FRENCH kastet den livløse kroppen til sjåføren ABEDI KASONGO i bakken og tok rattet, og så kjørte de av gårde så det gnistret.

 

Over 200 kilometer senere gikk T. MOLAND med et spottende og kynisk smil i gang med å tørke opp blodet til offeret ABEDI KASONGO på sjåførsetet for å slette sporene. JOSHUA FRENCH, som hadde skiftet klær, tok bilde av dette for å forevige den strålende suksessen ved et vel utført oppdrag [sic].

 

Til slutt dro de to norske offiserene sorgløst gjennom BAFWASENDE-territoriet og NIANIA sentrum uten å melde fra til noen militær-, politi- eller administrativ myndighet om det påståtte angrepet de var blitt utsatt for.

 

De to nordmennene var forfulgt av befolkningen og skogvokterne som i mellomtiden var blitt informert om sjåføren ABEDI KASONGOs død, og tiltalte JOSHUA FRENCH ble arrestert 9. mai 2009 og T. MOLAND 12. mai 2009.

 

Det må fremheves at T. MOLAND 27. april 2009 mottok en SMS-melding på engelsk, som ønsket ham lykke til med oppdraget. Dette var dagen da de tiltalte T. MOLAND og JOSHUA FRENCH skulle hente sine visa på den kongolesiske ambassaden i KAMPALA. 12. mai 2009, dagen han ble arrestert, mottok han en annen SMS, fortsatt på engelsk, sendt fra Uganda. I denne meldingen ble han bedt om å ikke sitere navnene på sine kongolesiske kolleger da dette kunne skape store problemer i Kongo.

 

II. JURIDISKE FORHOLD

 

Angående den første anklagen om SPIONASJE mot de tiltalte T. MOLAND og JOSHUA FRENCH

 

Det fremgår av sakens dokumenter og rettsforhandlingene at de tiltalte 2. mai 2009 via grenseposten KASINDI dro inn i Den demokratiske republikk Kongo på en hvit og rød motorsykkel av merket YAMAHA 650 TENERE, ytterligere angitt senere, beslaglagt og deretter tilført bevismaterialet. De innehadde ikke bare sine militære identitetskort, men også våpen, geografiske kart over Afrika, kameraer, kompass, telekommunikasjonsutstyr av merket NOKIA, GPS og andre personlige gjenstander, hvorav enkelte av militær art, men uten å oppgi nevnte gjenstander og effekter til angjeldende myndigheter.

 

Da de ble bedt av den militære domstolen om å gjøre rede for de virkelige grunnene til at de var kommet til Kongo og hvorfor de hadde med ovennevnte ikke-deklarerte effekter, svarte de at de var kommet som turister og samtidig ville sondere mulighetene for å utvide sin vaktvirksomhet til vårt land og at de hadde med våpen fordi Kongo var kjent for å være et farlig land. Og i tillegg burde ikke det faktum at de hadde GPS, kameraer, geografiske kart og kompass få noen til å tro at de var etterretningsagenter for den norske regjering eller spioner i en fremmed makts tjeneste.

 

Og, tilføyde de, det forhold at de hadde tjenestegjort i Den kongelige garde i hjemlandet gjør dem ikke automatisk til etterretningsagenter for nevnte lands regjering.

 

Dessuten finnes gjenstander som GPS, kameraer, telekommunikasjonsutstyr og kart osv. i handelen og brukes vanligvis til å lede en person som risikerer å gå eller kjøre seg vill, i et geografisk område han eller hun ikke mestrer. Disse gjenstandene brukes også særlig av turister i mange land.

 

Til slutt påpekte forsvaret at de tiltalte T. MOLAND og JOSHUA FRENCH ikke innehadde operasjonskart med data som kan legges inn på GPS, for å føre dem til et gitt operasjonspunkt, og derfor ikke kan anses for å ha oppnådd opplysninger som kan skade Den demokratiske republikken Kongos grunnleggende interesser. Det er ikke påvist at slike opplysninger er levert til eller gjort tilgjengelig for en fremmed makt.

 

Angående disse konkrete punktene, fremholder nærværende rett at selv om forklaringene med hensyn til turisme og utvidelse av vakttjenestevirksomheten ved første øyekast virker plausible, tar ikke Retten noe hensyn til denne ytterst svake forsvarsargumentasjonen, som ikke motstår en første nærmere undersøkelse.

 

Tross de tiltaltes benektelser er det et uomtvistelig faktum at de er aktive offiserer i Den kongelige norske hær og at det er funnet militære identitetskort på dem med gyldighet til 2016 hva angår fenrik T. MOLAND, og til 2017 hva angår sersjant JOSHUA OLAV DANIEL HODNE, alias FRENCH.

 

Retten bemerker i denne sammenheng at ved sin muntlige note, med referansen NV 15/09, av 7. august 2009, adressert til det kongolesiske utenriksdepartement, fremholdt Den norske ambassade i ANGOLA, ved å sitere sin forsvarsminister, at de militære identitetskortene og øvrige militære effekter i henhold til den norske administrative rutinen er Kongeriket Norges eksklusive eiendom og skulle vært innlevert av de to tiltalte da kontrakten med hæren utløp.

 

I henhold til Østprovinsens militære domstol betyr det faktum at de ikke innleverte disse elementene at de to tiltalte visste at de fortsatt tjente i hæren og at det var med vitende og vilje de ikke ville gi slipp på sine respektive kort, men hadde besluttet å benytte dem, i strid med instruksjonene fra departementet de hørte inn under og som sier at "TAP SKAL OPPGIS TIL MILITÆR- ELLER POLITIMYNDIGHET", som det står på baksiden av de to militærkortene som er lagt ved saksdokumentene. Dette bekreftes av at tiltalte JOSHUA FRENCH ikke bare fortsatte å vise frem sitt kort i BENI, der han hadde det rundt halsen (se foto), men også og spesielt at han for nærværende rett understreket at hans eventuelle status som offiser hadde liten betydning siden 17 000 utenlandske soldater og offiserer oppholder seg i Kongo, i rammen av MONUC og at han egentlig ikke så noen ulemper ved å beholde sin status som offiser.

 

For øvrig har Retten registrert at hvis man skal godta påstanden om utvidelse av vakttjenestevirksomhet fra Uganda til Kongo, har ikke de tiltalte under deres korte opphold i Kisangani nedlatt seg til å ta opp eller knytte forretningsforbindelser med administrative eller finansielle instanser eller andre forretningsmenn på stedet, verken ved direkte personlig kontakt eller per telefon, med sikte på å sondere mulighetene på dette området, dvs. vakttjeneste, i Kongo. I stedet nøyde de seg med å besøke katedralen, det store torget og elven.

 

I tillegg merker Retten seg i hvilken grad det hastet for de tiltalte å utvide virksomheten til Kongo, selv om deres vaktselskap, "Special Intervention Group" (forkortet SIG) ennå ikke hadde reell juridisk eksistens i Uganda.

 

Dessuten gjelder at de tiltalte påberoper seg etiketten turister, men ikke hadde noe kart over severdigheter i Kongo eller geografiske kart over Afrika, og nøyde seg med å besøke de nevnte stedene uten guide: katedralen, det store torget og elven.

 

De forutgående overveielsene gjør det umulig for Retten å feste lit til deres forklaringer. Dette er en merkelig måte å handle på fra turister forkledd som hemmelige forretningsmenn.

 

Avslutningsvis bemerker Retten at det under det forberedende bevisopptaket og under nærværende retts forhandlinger er bekreftet at tiltalte T. MOLAND og JOSHUA FRENCH innehadde våpen, kart over Afrika, kameraer, kompass og GPS, effekter som ikke ble deklarert verken på grensen eller hos behørige myndigheter, og at de samtidig er i aktiv tjeneste i Den kongelige norske hær. Dette, samt SMS-meldingen mottatt av tiltalte T. MOLAND på hans mobiltelefon 27. april 2009 da han og hans venn dro til den kongolesiske ambassaden i KAMPALA for å oppnå visa og som ønsker ham lykke til med oppdraget, viser deres kalkulerte plan om å samle inn bestemte data om Kongo av økonomisk og sikkerhetsmessig art generelt og spesielt om den østre delen av landet, som fortsatt er utsatt for angrep fra ugandiske opprørsstyrker, fra LRA (Lord's Resistance Army - Herrens motstandshær) og visse andre væpnede grupper som ennå ikke har gitt opp motstanden, og denne virksomheten utfører de tiltalte til fordel for deres land, Norge, eller en fremmed makt eller en organisasjon uten fremmed kontroll.

 

Retten fremhever som svært betegnende de tre SMS-meldingene nedenfor, som er funnet på tiltalte T. MOLANDs mobiltelefon og så er oversatt og inkludert kontradiktorisk i rettens forhandlinger, i det offentlige rettsmøtet 28. mai 2010, der tiltalte selv ga de presisjoner begge parter trengte. Det dreier seg her om følgende SMS-meldinger, datert henholdsvis 27. april, 2. mai og 12. mai 2009.

 

1. Den første meldingen av 27. april 2009 har følgende tekst på engelsk: "AL RIGHT MATE, I TAKE IT U RAN OUT OF CREDIT. I TOO AM LOW SO I'LL KEEP IT BRIEF... GOOD WORK ON YOUR SUCCESSFUL ASSIGNMENT...LOOK AFTER YOURSELF AND I'LL GIVE U A SHOUT, WHEN I'M BACK IN KAMPALA. JAMES" som på vanlig fransk lyder: "OK KJÆRE VENN. JEG FORSTÅR AT DU IKKE HAR MER KREDITT. JEG HAR OGSÅ LITE, SÅ JEG FATTER MEG I KORTHET... LYKKE TIL MED DITT FRUKTBARE OPPDRAG [sic]... TA VARE PÅ DEG SELV. JEG RINGER DEG NÅR JEG ER TILBAKE I KAMPALA. JAMES." Denne meldingen sendes underlig nok den dagen de oppnådde sine visa på vår ambassade i KAMPALA [setning gjentatt - oversetters anmerkning].

 

2. Den andre SMS-meldingen på norsk ble sendt tiltalte 2. mai 2009, den dagen han reiste inn i Kongo og ankom Kisangani. Den ble tydet av journalist HAGEN, tiltaltes landsmann, med assistanse fra JACOB MUGISA, rettens tolk, i offentlig rettsmøte 26. mai 2010: "HVA GJØR DU I KONGOS REGNSKOG (UKJENT MILJØ)? JEG TRODDE DU SKULLE BEGYNNE EN NY KARRIERE I ADEN-BUKTA, NYE PROSJEKTER?....!

 

3. Den tredje SMS-meldingen, av 12. mai 2009, også underlig nok mottatt på dagen han ble arrestert, lød slik på engelsk: "MIKE, IT IS ABSOLUTELY IMPORTANT THAT YOU DO NOT USE ANYONE'S NAME AT ALL. IT WILL ONLY BRING THEM BIG BIG TROUBLE ESPECIALLY ANYONE IN DRC", på vanlig fransk: "MIKE, DET ER SVÆRT VIKTIG AT DU IKKE SITERER NOEN NAVN, DET VIL BARE SKAPE STORE PROBLEMER, SÆRLIG FOR DEM I KONGO".

 

For nærværende rett er disse tre SMS-meldingene uomtvistelige beviser på at det foreligger en fremmed makt, eller i hvert fall en organisasjon under fremmed kontroll og som de tiltalte har underkastet seg og som de bare er en ørliten del av i forhold til alle utøvende agenter, kjent i felten, som de små flatene som vises av umåtelige ISFJELL i de arktiske (nordlige) og antarktiske (sørlige) havdybdene, i henhold til våre unge geografiske kunnskaper [sic].

 

Denne overbevisningen forsterkes for øvrig av to andre SMS-meldinger, også datert 12. mai 2009, den første mottatt kl. 7.09, som i fransk oversatt versjon lyder: "Ring like før du overgir deg så vi vet hvor dere er kommet. Svar OK så snart du mottar meldingen", og den andre meldingen, mottatt kl. 15.45, oversatt som følger: "Hei. Ble du arrestert? Jeg har hørt at to ble tatt i Kongo. R."

 

Av alt det forutgående er vår militære domstol overbevist om at det faktum at tiltalte T. MOLAND ikke lot seg identifisere eller registrere på hotell RIVIERA i Kisangani logisk inngår i dette mønsteret.

 

Retten slutter seg til den oppfatning at kameraene og telekommunikasjonsutstyret, med deres SMS, er verktøy hvis hovedfunksjon ikke er å overvåke, men heller å muliggjøre opptak av informasjon som kan brukes mot en stat eller en person, mens GPS-opptakeren (Global Positioning System) er et spesifikt middel for å sørge for sikkerhet til personer eller transporterte varer og kontrollere bruk av tid (SANJAY, NAVY, "Petit guide d'espionnage à l'usage des employeurs et salariés" - "Kort veiledning i spionasje for arbeidsgivere og ansatte").

 

For den militære domstolen er det DERFOR MED FULL RETT AT DEN FØRSTE DOMMEREN ut fra friheten til å samle bevis i straffesaker anså SMS-meldingene som bevismateriale til fordel for hans overbevisning når det gjelder den uomtvistelige materielle og juridiske etableringen av fakta, som i de tiltaltes tilfelle medfører at de dømmes for SPIONASJE.

 

I den sammenheng bemerker Retten at spørsmålet om SMS-meldingenes GYLDIGHET SOM BEVISMATERIALE ble tatt opp av den franske kassasjonsdomstolen i en sak der den ansatte som SMS-meldingene ble sendt til, fikk konstatert innholdet av stevningsmann og brukte beviset som dermed ble konstituert, til å begrunne et erstatningskrav mot arbeidsgiveren, som hadde skrevet meldingene, for trakassering.

 

Nevnte kassasjonsdomstols avdeling for sosialsaker, som fikk saken til uttalelse, uttalte at disse meldingene kan utgjøre grunnlag for gyldig bevis, og anførte muligheten for at de benyttes av mottakeren - avsenderen kan ikke være uvitende om at de registreres på mottakerapparatet.

 

Dermed er avsendte SMS-meldinger et gyldig bevis (Cass. Soc. 23. mai 2007, n° 06-43.209, JCP G n° 30, 25: juli 2007, II 10140, 1er Civ.: 17. juni 2009, n° 07-21.796).

 

Av de forutgående følger at den første tiltalen (SPIONASJE) opprettholdes mot tiltalte T. MOLAND og JOSHUA FRENCH.

 

Når det gjelder det andre tiltalepunktet, dvs. kriminelt forbund, fulgte den første dommeren Påtalemyndighetens påstander og dømte T. MOLAND og JOSHUA FRENCH til døden for stiftelse av kriminelt forbund.

 

Han begrunnet sin beslutning med at de to tiltalte stiftet et forbund for å skade personer og eiendom. Forbundet ble ledet av tiltalte T. MOLAND, og rollene til hver enkelt var klart definert: tiltalte T. MOLAND vervet JOSHUA FRENCH og skaffet til veie midlene (våpen, GPS, kameraer, kompass). Drapet på sjåføren ABEDI KASONGO skjedde i rammen av dette forbundet.

 

I sitt forsvar anfører de tiltalte at den første dommeren dømte dem uten bevis og kun baserte seg på bilder vist av Påtalemyndigheten og at SIG (Special Intervention Group) er et lovlig stiftet selskap i henhold til ugandisk rett og derfor ikke kan anses som et kriminelt foretak.

 

På spørsmål forklarte de tiltalte at de har vært svært gode venner siden de møttes i TELEMARK bataljon i Den kongelige norske hær i 2007 og at alle avgjørelser som deretter er blitt truffet i rammen av dette vennskapet, ALLTID BUNNET I ENIGHET, etter forutgående samråd.

 

Retten slutter seg her til rettspraksis som sier at det eksisterer kriminelt forbund fra det øyeblikk banden er organisert eller dannet, dvs. når to eller flere personer har gått sammen for å utføre en felles kriminell handling, banden organiseres, det foreligger forutgående enighet mellom medlemmene og en beslutning om å handle i samråd, uansett forbundets varighet, struktur eller leder (C.S.J., sak Påtalemyndigheten mot KOYAGIALO, ikke utgitt, Cass. b. 11. desember 1893, Pas. 1894, I. 60, sitert av Georges Mineur, i: Commentaire du Code Pénal Congolais, 2. utg., 1958, s. 336).

 

For øvrig inntar vår domstol standpunktet til Den militære høyesterett som hevder at uttrykket "organisering av bande", anvendt i artikkel 156 i den ordinære straffelovens bok II, utgjør KONKRETISERING av den felles avtalte beslutningen som presiseres ved sammensetning av midlene (menneskelige, materielle, finansielle), fordelingen av spesifikke arbeidsoppgaver, definisjon av strategiene, målsettingene... men fremfor alt enighet om målet som forfølges av deltakerne. Vurderingen av de ytre handlinger forblir et spørsmål om fakta som rettens dommer tar stilling til, ut fra de spesifikke elementene (Militær høyesterett, saken Påtalemyndigheten mot ALAMBA, Kin, oktober 2004, s. 126).

 

Nærværende rett bemerker at de konstitutive elementene for kriminelt forbund som følger av en teoretisk juridisk analyse, er etablert i denne saken mot tiltalte T. MOLAND og JOSHUA FRENCH.

 

Retten fremhever at eksistensen av EN ORGANISERT BANDE, fordelingen av spesifikke arbeidsoppgaver og fastsettelse av strategier fremgår av SMS-meldingen på engelsk, mottatt av tiltalte T. MOLAND på hans mobiltelefon 12. mai 2009, oversatt til fransk og inkludert, kontradiktorisk, i forhandlingene på rettsmøtet 28. mai 2010. I denne meldingen blir MOLAND bedt om å unnlate å sitere navn på kongolesere for å unngå alvorlige problemer i Kongo. Det må presiseres at T. MOLAND i løpet av rettsforhandlingene og i forbindelse med disse spørsmålene spontant innrømmet å være ovennevnte MIKE, mottaker av nevnte SMS-melding.

 

Retten konkluderer med at det her dreier seg om en organisert bande med FORGRENINGER PÅ TVERS AV GRENSENE, der enkelte medlemmer, bl.a. de to tiltalte, ikke bare verves utenfor, men også innenfor Kongo og der hvert medlem har sin spesifikke oppgave - hvis tiltalte T. MOLAND angir dem, avsløres de eller deres prosjekt settes på spill.

 

Retten anfører også at DET FORFULGTE MÅLET, angrep på personer og eiendom, fremgår av SMS-meldingen på engelsk, mottatt av tiltalte T. MOLAND på mobiltelefon 27. april 2009, oversatt til fransk og inkludert kontradiktorisk i forhandlingene på samme rettsmøte 28. mai 2010. I denne SMS-meldingen ønsker MOLANDs korrespondent James ham lykke til med arbeidet og fremgang i oppdraget, som allerede angitt ovenfor.

 

I denne sammenheng fremhever Retten at da han ble spurt om hva oppdraget gikk ut på, viste T. MOLAND til en viss John RUSSEL HUNT, som oppholder seg i GULU/UGANDA, som for å si at han bare var en person som utfører ordre i felten (de egentlige lederne eller de som trekker i trådene, sitter andre steder).

 

For vår domstol er disse elementene tilstrekkelige til å anse at DEN FØRSTE DOMMEREN MED FULL RETT BEKREFTET anklagepunktet om KRIMINELT FORBUND mot de to tiltalte.

 

Når det gjelder den suksessive undersøkelsen av TREDJE, FJERDE og FEMTE tiltalepunkt, fulgte den første dommeren PÅTALEMYNDIGHETENS PÅSTAND og erklærte som etablert, de facto og de jure, tiltalepunktene "drap" av herr ABEDI KASONGO, "forsøk på drap" av de ikke-edsvorne vitnene KASIMU ARADJABU og KEPO AILA Pierre og "væpnet ran" av jeepen LAND CRUISER med skiltnummer OR 4328 BB, tilhørende herr GABY NGAZWA og som avdøde ABEDI KASONGO kjørte til sin død.

 

Men, i motsetning til en del av denne oppfatningen.....

 

[side 42 mangler! - oversetters anmerkning]

 

....JOSHUA FRENCH, sersjant, og innkalt sjåfør, mens hans kollega, fenrik T. MOLAND, satt grovt installert på nevnte store bag, bak i jeepen, tross de tradisjonelle hierarkiske roller som omhyggelig respekteres i alle hærer i verden.

 

For nærværende rett er samtalen mellom de tiltalte ved bilens stans på kilometerpunkt 17 og det faktum at de hentet våpnene slik det tydelig fremgår av vitneerklæringene fra KEPO AILA Pierre, uttrykk for en strategiendring grunnet det uventede forhold at KASIMU ARADJABU og KEPO AILA Pierre, hvis oppførsel var blitt grundig studert av tiltalte T. MOLAND, slik medtiltalte JOSHUA FRENCH hadde observert sjåføren ABEDI KASONGO.

 

Retten bemerker også at selv om de to tiltalte nekter for å ha fått stanset kjøretøyet på kilometerpunkt 109, er det ikke desto mindre sant, slik rekonstruksjonen ved de offentlige rettsmøtene 26. og 27. mai 2010 viser, at de steg ned av bilen, lot høyre dør stå åpen og hadde rådført seg med hverandre separat, i en viss periode, bedømt forskjellig, men anslått til ca. 10 minutter av Retten, versjon som de tiltalte ikke tilbakeviser og som for øvrig bekreftes av erklæringene fra de ikke-edsvorne vitnene KASIMU ARADJABU og KEPO AILA Pierre og at de ved denne anledningen besluttet å stjele LAND CRUISER-jeepen de trengte fra sjåføren ABEDI KASONGO.

 

Retten konstaterer at de tiltaltes valg av kilometerpunkt 109 ikke var tilfeldig, da det er et isolert sted som de tidligere hadde kunnet bedømme ved tilreisen. På dette isolerte stedet er det umulig å tenke seg et uønsket inngrep fra menneskers side eller annen hjelp til ofre.

 

For Østprovinsens militære domstol var ikke sjåføren ABEDI KASONGOs død frukten av overlegg, men heller konsekvensen av en motstand ansett som passiv som han skal ha ytet overfor tiltalte T. MOLAND.

 

Retten understreker at ved å rope tre ganger "GET OUT, GET OUT, GET OUT" til sjåføren, hvilket betyr "GÅ NED, GÅ NED, GÅ NED", ville tiltalte T. MOLAND, som holdt GP-våpenet mot hodet hans, skremme ham til å gi fra seg kjøretøyet. Og det faktum at sjåføren, som ikke forstod noe av den tredobbelte ordren på engelsk, ble sittende urørlig, ble tolket av tiltalte som en utfordring eller, bedre sagt, som en motstand som det gjaldt å knekke raskt til enhver pris ved bruk av GP-våpenet, for dermed å lette tyveriet av jeepen som de ønsket å disponere siden de dro fra Kisangani.

 

Nærværende rett anser at det faktum at GP-våpenet som ble brukt til å drepe herr ABEDI KASONGO, ikke er blitt funnet, på ingen måte fritar de tiltalte T. MOLAND og JOSHUA FRENCH for skyld, da de samsvarende opplysningene fra herr KASIMU ARADJABU og herr KEPO AILA Pierre, forbundet med grupperingen av andre elementer i saken, uomtvistelig går sammen om å etablere at våpenet suksessivt var i JOSHUA FRENCH's varetekt, fra kilometerpunkt 17 til kilometerpunkt 109, da det ble gitt til medtiltalte T. MOLAND, som gjorde den makabre bruken av det som nevnt [sic] (se om dette: CSJ, 30. juli 1985, B.A CSJ, 2002, s. 39).

 

I tillegg, grunnet nærværet til de ikke-edsvorne vitnene KASIMU ARADJABU og KEPO AILA Pierre, ansett av de to tiltalte som forstyrrende vitner, på åstedet, var det helt normalt at også de skulle elimineres fysisk av de tiltalte, for å slette alle spor etter forbrytelsene og sikre straffefrihet. Men disse målene ble ikke nådd takket være et heldig sammenfall av omstendigheter for disse to vitnene, nemlig smidigheten og raskheten til herr KASIMU ARADJABU som i en siste anstrengelse, motivert av overlevelsesrefleks og livsinstinkt, klarte å komme løs grepet av tiltalte JOSHUA FRENCH, etter en kamp mann mot mann, NATTEMØRKET, som Påtalemyndighetens representant kaller "medvirkning" [må vel menes "forsynets medvirkning" - oversetters anmerkning], samt TILTALTE T. MOLANDS DÅRLIGE PLASSERING når han siktet på de to vitnene og etter alt å dømme skjøt på dem.

 

Da de to tiltalte hadde klart å kvitte seg definitivt med sjåføren ABEDI KASONGO ved å drepe ham, og momentant med vitnene KASIMU ARADJABU og KEPO AILA Pierre, ved å få dem til å flykte, ba T. MOLAND, som var sikker på at de nå kunne arbeide i full ro, JOSHUA FRENCH om å komme, og som kommandant i ordets rette forstand ga han sistnevnte ordre om kjøre bilen de så sterkt hadde ønsket og som de endelig hadde tatt, med sikte på å fortsette deres "oppdrag".

 

Til sitt forsvar og for å forklare hvorfor de hadde beholdt kjøretøyet som tidligere ble kjørt av avdøde ABEDI KASONGO, oppga de tiltalte nødssituasjonen etter at de var blitt utsatt for et angrep fra væpnede, for øvrig uidentifiserte banditter.

 

I sin suverene bedømmelse av omstendighetene og sakens elementer understreker den militære domstolen at de tiltalte ikke kan følges i denne forsvarsargumentasjonen. Nødssituasjonen de angir etter et angrep fra oppdiktede væpnede banditter er bare et påskudd, oppfunnet i ettertid, utelukkende for å frita dem for skyld, siden det påståtte angrepet ikke er blitt anmeldt til noen myndighet, verken administrativ, politi- eller militærmyndighet, i BAFWASENDE-territoriet eller NIANIA by, som de ganske enkelt kjørte gjennom i full fart, helt til JOSHUA FRENCH ble arrestert 9. mai 2009, dvs. etter fire dager. Den sardoniske latteren til tiltalte T. MOLAND når han fjerner blodet fra offeret ABEDI KASONGO, på bildet tatt av hans medtiltalte JOSHUA FRENCH, er et klart uttrykk for tilfredshet, noe som understøtter teorien om godt utført arbeid, realiseringen av en målsetting, total fremgang i et godt utført oppdrag, dvs.: overtakelse av LAND CRUISER-jeepen for å utføre det opprinnelig planlagte oppdraget, dvs. å destabilisere Øst-Kongo før de skulle trekke seg stjålent tilbake til Uganda for å møte de andre sammensvorne, som James og JOHN RUSSEL HUNT, som var blitt igjen i GULU/UGANDA.

 

Som konklusjon på alt som er angitt ovenfor og i motsetning til den første dommerens oppfatning erklærer militærdomstolen at tiltalte T. MOLAND og JOSHUA FRENCH er skyldige i drap utført for å lette væpnet ran og forsøk på drap for å garantere skyldfrihet.

 

Angående det femte anklagepunktet, som er ulovlig innehav av krigsvåpen, som kun tiltalte T. MOLAND anklages for:

 

Tiltalte er her anklaget for å ha innehatt to krigsvåpen ulovlig.

 

Under det forberedende bevisopptaket og under forhandlingene ved nærværende militærdomstol har tiltalte T. MOLAND kun vedgått å ha innehatt jaktvåpenet "FINELLI" som det er tatt opp beslagleggingsrapport for (tilføyd til saksdokumentene), for øvrig ikke deklarert ved tiltaltes innreise i Kongo, fra 2. mai 2009 til arrestasjonen 12. mai 2009.

 

I sin forsvarsargumentasjon har tiltalte alltid hevdet at dette våpeninnehavet hovedsakelig var begrunnet av NØDVENDIGHETEN AV Å SØRGE FOR PERSONLIG SIKKERHET og beskyttelse, da Den demokratiske republikk Kongo etter de opplysninger han hadde, var en permanent fare, eller, for å bruke hans egne ord, et farlig land.

 

På bakgrunn av elementene i saken og ut fra bestemte dokumenter som Retten har studert, bl.a. vitneutsagnene fra KEPO AILA Pierre og besiktigelsen i EPULU-reservatet foretatt av forhørsdommeren, med tiltalte T. MOLAND og på hans angivelser, er det ingen tvil om at sistnevnte bar to våpen, et jaktvåpen "FINELLI" samt en GP-revolver, et våpen som ble brukt til drapet på sjåføren ABEDI KASONGO og til drapsforsøket på de ikke-edsvorne vitnene KASIMU ARADJABU og KEPO AILA Pierre, det hele for å lette tyveriet av jeepen identifisert ovenfor og unngå straff, som allerede sagt.

 

Østprovinsens militære domstol bemerker at denne formodningen har dobbelt grunnlag: På den ene siden følger den av erklæringene til KEPO AILA Pierre, i hans redegjørelse for fakta, både under forberedelsene og i selve rettergangen. Ifølge disse erklæringene hadde tiltalte JOSHUA FRENCH på kilometerpunkt 17, da bilen var stanset, etter tiltalte T. MOLAND, tatt en gjenstand med en revolvers form ut av bagen bak i bilen, som han skyndte seg å skjule i buksen. Skyldsformodningen bunner også på avgjørende måte i den offentlige og kontradiktoriske gjengivelsen av sakens fakta, støttet av følgende bevis: bildet av avdøde der man på ansiktet ser det eneste innslaget av kulen, og det åpne såret der kulen gikk ut, i henhold til den rekvirerte legens uttalelse. For militærdomstolen er dette det ballistiske uttrykket for bruk av et krigsvåpen med skarp ammunisjon, vanligvis kalt "kuler", som så spredte seg og ga flere små innslag, både på offerets ansikt og på bilen han kjørte, som om den kulen som traff nevnte offer var fjernstyrt eller, for å sitere Påtalemyndigheten i sin saksfremstilling, hadde et "søkehode".

 

Militærdomstolen anser også at elementene i saken som er angitt ovenfor, sammen fører til at det etableres at tiltalte T. MOLAND ikke bare hadde jaktvåpenet FINELLI, grundig undersøkt under de offentlige rettsforhandlingene, men også våpenet BROWNING med stor effekt, vanligvis kalt GP 9 mm, tross det faktum at dette våpenet ikke er blitt funnet eller kan produseres som bevismateriale og selv om tiltalte T. MOLAND har erklært å ha kastet det i skogen og så trakk denne erklæringen tilbake.

 

Som konklusjon og i motsetning til den første dommerens oppfatning bemerker Retten at anklagen mot T. MOLAND for ulovlig innehav av skytevåpen må bekreftes, i henhold til de relevante bestemmelsene i lovforordning nr. 85-035 av 3. september 1985 om en ordning for våpen og ammunisjon. Dette forholdet straffes mildere enn innehav av krigsvåpen, uten at Retten her kan anvende bestemmelsene i den militære rettergangslovens artikkel 256 i tillegg til det ulovlig innehavet av krigsvåpen, i hans tilfelle, våpenet GP 9 mm, i henhold til den militære rettergangslovens artikkel 203.

 

Men i henhold til den militære domstolen burde Påtalemyndigheten, tross prinsippet om DOMMERENS AKTIVE ROLLE [med forbehold - jeg har tilføyd ordet "rolle" - oversetters anmerkning] gått nøyere frem i spørsmålet om ulovlig våpeninnehav, siden GP-våpenet var blitt tatt ut av den store bagen av tiltalte JOSHUA FRENCH og beholdt av ham til kilometerpunkt 109. Da dette våpeninnehavet er et materielt lovbrudd, ville den første dommeren truffet en riktig avgjørelse hvis Påtalemyndigheten hadde gått riktig frem. Det må her presiseres at Retten på dette stadiet i prosedyren ikke kan bryte rettergangskontrakten som den er bundet av i denne saken ved å anklage tiltalte JOSHUA FRENCH for ulovlig innehav av krigsvåpen, da dette desidert ville frata ham fordelen av det viktige prinsippet om rett til appell.

 

Om det sjuende og siste anklagepunktet, som kun gjelder tiltalte T. MOLAND: autoritetsutøvelse i et kriminelt forbund

 

Den første dommeren, som bygget på Påtalemyndighetens uttalelser, bekreftet anklagen om ledelse i et kriminelt forbund mot tiltalte T. MOLAND, som vervet medtiltalte JOSHUA FRENCH og skaffet banden konkrete midler som våpen, GPS, kompass, kameraer, geografiske kart osv., med sikte på å skade personer og eiendom, i henhold til den ordinære straffelovens bok II, artikkel 157.

 

Det bør nevnes at tiltalte T. MOLAND i sin forsvarsargumentasjon understreker at han aldri har utøvd ledelse i noe forbund og at det faktum at han reiste inn i Kongo og oppholdt seg der, sammen med sin venn JOSHUA FRENCH, ikke kan anses som verving. Effektene disse to hadde med seg, er effekter som er tilgjengelige for enhver turist, og de kan ikke i noe tilfelle anses som midler skaffet til veie for nevnte bande eller forbund.

 

Men Retten påpeker at i mangel av juridiske definisjoner av begrepene "provokatører", "ledelse" i den ordinære straffelovens bok II, artikkel 157, bygger Retten på doktrinen om at å "ta ledelse" betyr å "ha autoritet over", der autoriteten som loven omtaler, består i makten som privatpersoner utøver over andre. Den kan være de jure eller de facto (NYABIRUNGU MWENE SONGA, i Traité de droit pénal général congolais, Ed. Dr. et Soc., "DES", 2001, Kinshasa, side 292).

 

Retten FREMHOLDER også at selv om tiltalte T. MOLAND under hele rettssaken alltid har hevdet å være en nær venn av tiltalte JOSHUA FRENCH, noe sistnevnte aldri har nektet, har det også hele tiden vært klart at tiltalte JOSHUA FRENCH kom til Uganda etter invitasjon fra T. MOLAND for å arbeide som konsulent-instruktør i vaktselskapet "Special Intervention Group", hvis juridiske eksistens bør tas med forbehold.

 

Men RETTEN UNDERSTREKER at de forskjellige SMS-meldingene som kun tiltalte T. MOLAND mottok i tilknytning til organiseringen av banden og oppdraget som skulle utføres, uttrykker den avgjørende lederrollen han hadde eller "de facto"-innflytelsen han skulle utøve på de andre medlemmene av organisasjonen som var aktive i Kongo, hvorav tiltalte JOSHUA FRENCH.

 

Av de hierarkiske bånd som gjelder i Den kongelige norske hær, der de tiltalte fortsatt er aktive, og av lederrollen som tiltalte T. MOLAND gis av avsenderne av de forskjellige ovennevnte SMS-meldingene som er lagt frem i de offentlige kontradiktoriske forhandlingene, fremgår det logisk og uomtvistelig at han både de jure og de facto utøvde autoritet over sin medtiltalte JOSHUA FRENCH.

 

Retten konstaterer derfor at den første dommeren med rette har bekreftet dette anklagepunktet mot tiltalte T. MOLAND.

 

 

"RETTSMØTETS POLITI, PRESENTER GEVÆR"

 

AV DISSE GRUNNER,

 

Østprovinsens militære domstol som trer sammen i en straffesak, etter anke,

 

A. TREFFER AVGJØRELSER KONTRADIKTORISK, OFFENTLIG

 

- Med hjemmel i Den demokratiske republikken Kongos forfatning, av 18. februar 2006, artikkel 19-21, samt artikkel 149 og flg.

- Med hjemmel i Lov nr. 023/2002 av 18. november 2002 som utgjør militær rettergangslov, spesielt artikkel 1, 2, 12, 16, 17 stykke 1, 27, 32, 55, 64 stykke 2, 84 stykke 2, 228, 231, 233, 237, 242, 243, 249, 252-254, 274, 275 og 278

- Med hjemmel i Lov nr. 024/2002 av 18. november 2002 som utgjør militær straffelov, spesielt artikkel 1, 4, 5, 6, 7 og 203

- Med hjemmel i den ordinære straffeloven, spesielt bok I, artikkel 4, 21, 23, og bok II, artikkel 43, 44, 79, 81 b, 85, 156-158

- Med hjemmel i lovdekret nr. 085-035 av 3. september 1985 som innfører en ordning for innehav av våpen og ammunisjon, artikkel 6, 15 og 36

- Med hjemmel i forordning av 6. august 1959 som utgjør straffeprosesslov med senere endringer og utfyllinger, spesielt artikkel 48, 49, 72, 74, 96, 97, 108 og alle andre behørige bestemmelser

 

Mottar til behandling ankene fra tiltalte T. MOLAND og JOSHUA FRENCH og fra Påtalemyndigheten, men erklærer uberettiget de tiltaltes anker og delvis berettiget anken fra Aktoratet,

 

Omgjør tiltalepunktet "overlagt drap" [kildetekst: "assassinat"] til "mord" [kildetekst: "meurtre"] begått for å tilrettelegge for væpnet ran og "drapsforsøk" til "mordforsøk" for å unnslippe straff,

 

Bekrefter, de facto og de jure, tiltalepunktet "mord" begått for å tilrettelegge for væpnet ran, for tiltalte T. MOLAND og JOSHUA FRENCH og DØMMER, uten å finne formildende omstendigheter, dem begge TIL DØDEN,

 

Bekrefter også tiltalepunktene mordforsøk begått for å unnslippe straff for væpnet ran, for tiltalte JOSHUA FRENCH, når det gjelder tiltalte KASIMU ARADJABU, og for tiltalte T. MOLAND når det gjelder de ikke-edsvorne vitnene KASIMU ARADJABU og KEPO AILA Pierre, og DØMMER dem derfor, uten å finne formildende omstendigheter, TIL DØDEN,

 

Opphever den omtvistede avgjørelsen som dømte tiltalte T: MOLAND til 20 års fengsel for ulovlig innehav av krigsvåpen,

 

Avgir ny kjennelse ved å gjøre det som den første dommeren burde gjort,

 

Bekrefter, for tiltalte T. MOLAND alene, tiltalepunktet "ulovlig innhav av skytevåpen og krigsvåpen" og dømmer ham derfor, uten å finne formildende omstendigheter, til 10 års fengsel for ulovlig innehav av skytevåpen, FINELLI, og en bot på 50 000 kongolesiske franc, som oppnås ved seks måneders soning dersom det ikke skjer betaling innen seks måneder, og til 20 års fengsel for ulovlig innehav av krigsvåpen (GP 9 mm).

 

Bekrefter for øvrig den første dommerens avgjørelser.

 

B. TREFFER AVGJØRELSER I SIVILSAKEN

 

Med hjemmel i den kongolesiske sivilloven bok III, artikkel 258 og 260, stykke 3,

 

Med hjemmel i den militære straffeprosessloven, artikkel 77 og 226, og etter å ha hørt Påtalemyndighetens representant,

 

Avviser søksmålet fra sivilparten Den demokratiske republikk Kongo, da den ikke anket den avgitte dommen,

 

Avviser også søksmålet fra herr GABY NGAZWA, hvis advokater Francis MAKANZA og JOHNY BAWA, advokater ved domstolen i Kisangani og som har betalt gebyrene i henhold til den kongolesiske straffeprosesslovens artikkel 122, ikke hadde noen spesiell fullmakt, hvilket betyr at det i dette tilfellet ikke ble innbetalt gebyr,

 

Opphever avgjørelsen til den første dommeren som erklærte som gyldig og berettiget erstatningskravet fra personer som ikke hadde innbetalt gebyr og ga dem erstatning under betegnelsen "Gruppe 1": familien ABEDI KASONGO, dvs. barn, barn, barn, barn, barn, barn på den ene side, og personene i "gruppe 2" på den annen side: brødre og andre slektninger av avdøde: AMINA ABDALLAH, FATUMA WALO, ALIMASI NDJE og KASONGO MIUNGI, mens bare BIBICHE OLENDJEKE og AMISI TSHOMBA hadde betalt gebyrene i egenskap av hovedpersoner i de nevnte "gruppene".

 

Avgir ny kjennelse ved å gjøre det som den første dommeren burde gjort,

 

Erklærer gyldige ankene fra sivilpartene BIBICHE OLENDJEKE, AMISI TSHOMBA, AKALIA LITUNGU, KASIMU ARADJABU og KEPO AILA Pierre,

 

Erklærer berettiget nevnte anker når det gjelder økningen av erstatningsbeløpene,

 

Retten observerer i denne sammenheng at de to tiltaltes drap av offeret, som var 47 år, har gjort stor skade materielt og immaterielt: Hustru og storebror har mistet en materiell støtte de før kunne stole på i rammen, henholdsvis, av hjemmet og solidaritet i familien,

 

Dessuten har Forbundet av kongolesiske yrkessjåfører (ACCO) ved tiltaltes handlinger også mistet et av sine medlemmer og dermed støtte i rammen av yrkesmessig solidaritet,

 

Alle disse personer har opplevd sorg og er derfor skadelidende ved offeret ABEDI KASONGOs brutale bortgang. Ved hans tidlige død mistet de en av sine støtter og ble fratatt finansielle ytelser.

 

Herr KASIMU ARADJABU og KEPO AILA Pierre, i første omgang, og deretter KASIMU ARADJABU alene, har opplevd reelle immaterielle skader - menneskelivet har ingen pris - da de ble ofre for en kriminell bande, som de to tiltalte tiltales for, og mordforsøk utført for å unngå straff for væpnet ran.

 

Men RETTEN ER INNFORSTÅTT MED at ingen parameter, ikke noe mål eller noen indeks gjør det mulig å sette opp en objektiv skala for å evaluere den reelle prisen på menneskeliv, som kun ble bevart takket være omstendigheter uavhengige av de to tiltaltes vilje,

 

Retten bestemmer derfor etter beste skjønn erstatningsbeløpet som skal gis hver av de ovennevnte overlevende.

 

FØLGELIG

 

ØSTPROVINSENS MILITÆRE DOMSTOL

 

avgir kjennelse i sivilsakene, og

 

Dømmer de tiltalte T. MOLAND og JOSHUA FRENCH til å betale sivilpartene følgende erstatning, solidarisk med deres ansvarlige instans, KONGERIKET NORGE, som tross flere stevninger ikke har møtt opp på eller latt seg representere på noen av rettsmøtene:

 

- BIBICHE OLENDJEKE: 3 000 000 USD (tre millioner amerikanske dollar), som kan betales i lokal valuta,

- AMISI TSHOMBA: 1 500 000 USD (en million fem hundre tusen amerikanske dollar), som kan betales i lokal valuta,

- AKALIA LITUNGU: 100 000 USD (hundre tusen amerikanske dollar), som kan betales i lokal valuta,

- KASIMU ARADJABU: 250 000 USD (to hundre og femti tusen amerikanske dollar), som kan betales i lokal valuta,

- KEPO AILA Pierre: 250 000 USD (to hundre og femti tusen amerikanske dollar), som kan betales i lokal valuta.

 

Bekrefter, i øvrige spørsmål, DEN FØRSTE DOMMEN.

 

Vedtar at 2/3 av saksomkostningene fra første instans skal dekkes av Statskassen og 1/3 av sivilpartene.

 

ØSTPROVINSENS MILITÆRE DOMSTOL har således VEDTATT OG AVGITT DOM PÅ OVENNEVNTE STED, i offentlig rettsmøte torsdag tiende dag i juni måned år to tusen og ti, med følgende dommere:

 

- Oberst Pierre MAWA ALOMA BAKAYAKUPA, Rettens president og rettsmøtets formann,

- Major Rémy-Ruphin KILIMPIMPI mwa KILIMPIMPI, rettspresident,

- Politiinspektør Pierre JOSE INGANGE NGOMA MAGO, medlem av domstolen

- Herr Stanislas ATOLO BAOTO BANGALE, oberstløytnant i Kongos væpnede styrker, medlem av domstolen

- Herr BIYA MUKOKO, oberstløytnant i Kongos væpnede styrker, medlem av domstolen

 

Følgende personer deltok permanent i rettsforhandlingene: Påtalemyndighetens representant, oberst og dommer Pierre AGABU PARIYO, generaladvokat i Kongos væpnede styrker, med assistanse fra kaptein Camille ILONGA DHA MWANZO, rettsskriver.

 

 

Rettsskriveren                                                                                   Rettens president

 

 

 

Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk