Gjennom 16. måneder har vi nå levd i en form for unntakstilstand. Da er det viktig å holde fast på gode stunder, le innimellom av en spøk og ha det litt morsomt av og til selv om vi bærer Gutta og deres situasjon med oss hele tiden.
Av og til begynner vi å le for situasjonen kan virke så uløselig og da kan det være godt å ty til litt galgenhumor innimellom også.Joshua har en form for engelsk ”understatement” humor som jeg ofte lo godt av i fjor, men de falt ikke alltid like godt ut i media og ble nok ikke alltid forstått av en del nordmenn.
Her om dagen ringte VG meg for et kort intervju med spørsmål om hva jeg syntes om enkens høye pengekrav. Jeg begynte å le for det er jo så lite realistisk, og slengte på som en spøk et eller annet om at . .. så fikk de jo heller bare bli sittende der i fengselet. Jeg hadde jo aldri drømt om at denne slengbemerkningen kom i avisen. Noen har forstått at dette var ment som en spøk men andre har ikke forstått det slik.
Den bemerkningen var ment som en spøk, men jeg forstår at slik vi måtte be Josh kutte litt ned på noen av sine ”understatement” spøker, så får jeg heretter passe på å være svært så alvorlig når media ringer og hvert fall ikke slenge med leppa, og si en liten spøk.
Kari Hilde French 7. september 2010
