Det siste var at de satt og ventet på flyet til Kinshasa, det var uvisst når det gikk. De skulle reist igår, men da gikk ikke flyet i det hele tatt.
Mathilde har så vidt jeg forstår nå med seg en offisiell benådningssøknad til Presidenten, samt en egen apell om benådning til Presidentfruen.
Om dette vil føre frem vil vise seg. Hvis ikke er neste skritt overføringsforhandlingene som skal skje i begynnelsen av august. Så vidt jeg har forstått blir det en delegasjon fra Justisdepartementet, støttet av noen fra UD. Det er klart at de MÅ få til en utlevering, hvis ikke er utgangen døden for guttene, det kan det ikke være tvil om. Det blir nok ikke morsomt for dem å reise å forhandle med et slikt utgangspunkt.
Nå får vi håpe på en benådning, og hvis ikke det går, en utlevering. Jeg tror ikke Kongo ser det i sin interesse å ha guttene sittende til de dør.
Det vil skape en vanskelig situasjon både for fremtidige forhandlinger om bistand og generellt i forholdet mellom Kongo og Europa.
Guttene er nå i bra fysisk helse, men de er psykisk langt nede, og er sjanseløse til å overleve lengre tid i fengselet.
Har forstått at sjømannspresten kommer på besøk til dem neste uke. Sjømannskirken er der for Nordmenn, hvor som helst i verden, i nød. Husk det neste gang de ringer eller sender brev om et bidrag. Det er lett å tenke at ingenting kunne hende med meg, men det kan det! Da er hjelpen god å ha.
Vi får bare håpe at elendigheten snart får en ende.
Knut Moland, 26 juni 2010
