Det som har forundret oss en del i denne Kongosaken er at både etterforskningen og media har basert seg på de såkalte "vitnenes” historie i drapsdelen av saken. (Se rubrikken for artikler).
Det er knapt noen som har forsøkt å undersøke saken med utgangspunkt i Molands og French versjon av hva som har skjedd. Tenk om etterforskningen og media også hadde gitt deres versjon en sjanse. Vi snakker tross alt om dødsstraff som eventuelt kan omgjøres til livstidsdommer.
På denne siden kommer vi derfor med noe stoff som kan bidra til å se drapssaken fra en annen vinkling enn bare vitnenes.
Sjåføren skutt fra venstre side
Misjonær Bregård som har vokst opp i Kongo og som også har levd mye av sitt voksne liv i dette landet, fortalte meg for en god tid tilbake noe viktig når det gjalt Kasongo, den døde sjåføren. Både sjåførens bror og etterforskerne hadde fortalt Bregård at inngangssåret var i nærheten av øret på venstre side. Utgangssåret var på høyre side og nokså stort. Bregård snakker lokale språk og har dermed unngått tolkefeil. Rune Edvardsen hørte det samme, men måtte få det oversatt.
”Drapsvåpenet” og pistolen befunnet seg i Norge hele tiden
Siden august måned har norske medier vært informert om at to av våpnene som de kongolesiske etterforskere og aktorat sier at Moland og French tok med inn i Kongo hele tiden har befunnet seg i Norge. Dette gjelder det såkalte ”drapsvåpenet” og pistolen. Det var først da Adv Furuholmen engasjerte seg i denne saken og fikk med seg en journalist fra TV2 at våpnene ble funnet uten problemer der de skulle være. Er media virkelig så lite interesserte i denne type fakta? Vi snakker tross alt om dødsdommer mot de to nordmennene, men overskrifter som selger er nok mye mer interessant for avisene. Nedenunder kan dere lese to utdrag fra media om saken.
VG 28. oktober 09
Sitat: ”Under rettssaken …. ble bilder av to våpen lagt frem som bevismateriale. Retten mente å kunne bevise at nordmennene hadde de to våpnene, et gevær og en ni millimeter pistol, med seg til Kongo sammen med en hagle”.
VG forteller videre at haglen ble funnet og at det er slått fast at denne ikke er drapsvåpenet.
I domspapirene se side 21 har domstolen identifisert drapsvåpenet. Dette er et våpen som refererer til et fotografi.”
TV2 28. oktober 09
Sitat: ”TV2 har sporet opp våpnene….. Pistolen kan spores tilbake til det norske kronprinsparets bolig på Skaugum. Høsten 2006 tjenestegjorde Tjosdolv Moland i Garden. Inne i vaktbua på Skaugum sier Moland at han tok et bilde med mobiltelefonen….. Kilder i forsvaret bekrefter overfor TV2 at det var en pistol av samme type på Skaugum i perioden Moland tjenestegjorde der. Den pistolen er ikke meldt savnet, og skal fortsatt være i Forsvarets besittelse.
Det andre våpenet, som politiet i Kongo mener er drapsvåpenet, fikk TV2 tilgang til i en skog et par mil sør for Oslo tirsdag. Serienummeret på geværet er identiske med serienummeret på geværet Moland og French poserer med. Dette er en softgun – et våpen som brukes til å skyte gummikuler med, ikke skarpe skudd. Det kan derfor ikke være drapsvåpenet.”
Andre drapsmenn utpekte
"Onsdag 14.10.2009
som har deltatt i angrepet. Den ansvarlige for angrepet er "underløytnant" Bayilogande og hans underordnede sersjant Amuli Michel. Disse to militære er i øyeblikket i militærfengselet i Kisangani på bakgrunn av andre saker. De var i militærpolitiets battaljon for 7.nde militærregionen i Kisangani da de planla et angrep i samarbeid med den drepte sjåføren."
Fra en annen kilde som jeg ikke ønsker å oppgi har jeg (Kari Hilde French) hørt en historie som understøtter historien ovenfor om at andre har vært involvert i drapet av sjåføren Kasongo.
Jeg ble fortalt at Gutta hadde vært inne i Kongo av en eller annen grunn. De skulle undersøke noe, men trakk seg ut av dette. Gutta skulle derfor skremmes. Sjåføren var en del av plottet. Så gikk alt galt. Sjåføren ble drept ved et uhell av angriperne og Moland og French klarte å flykte.
Kari Hilde French 18. november 09
