Free French and Moland!

Søndag ble den offisielle ”Familiedagen” i Kongo feiret. For fangene i Sentralfengslet i Kisangani betydde det en strøm av besøkende denne søndagen. Det var koner (noen har flere) og barn og andre familiemedlemmer og kjærester og prostituerte som benyttet seg av denne offisielle familiedagen. Det ble litt slitsomt for de to norske fangene for lydnivået ble enda høyere enn vanlig og mange av de mannlige fangene skulle tøffe seg litt ekstra. Litt forskjellig ble smuglet inn også til en del av fangene. Mandag var alle trette, så det ble en rolig dag.

Onsdag den tredje august fant den årlige fangeopptellingen sted. En representant for myndighetene kom til fengselet i den forbindelsen og sammen med fengselsdirektøren og andre ble opptellingen gjort. Alle fanger i hele Kongo blir talt opp og innformasjon om fangen føres inn i et register som visstnok befinner seg i Kinshasa. De to norske fangene satt med alle de andre i tre timer ute i luftegården og ventet på sin tur til å bli oppropt.
 
Jeg fikk snakket litt med Joshua i dag og fortalte litt mer om alt som skjer her i Norge i forbindelse med bomben i Regjeringskvartalet og massakren på Utøya. På sykehusene ligger sterkt skadde fra fredag 22. juli og nå foregår jo begravelse etter begravelse. I den forbindelse snakket Josh og jeg om hvor verdifullt livet er - at selv om han sitter i fengsel i Kongo så er hver dag viktig akkurat nå i akkurat den fengsels-hverdagen han og Tjostolv befinner seg i og ikke bare i fremtiden når de har kommet ut. 
 
Kari Hilde French, 4. august 2011