Kongosaken
I dag 5. februar, er det 21 måneder siden sjåfør Abedi Kasongo ble skutt utenfor Kisangani. Som mor til Tjostolv har jeg levd med ”Kongosaken” siden 8. mai 2009. 2 ganger har jeg vært i Kisangani og besøkt Joshua og Tjostolv i Sentralfengslet, november 2009 og juni 2010.
2. september 2010 ble det kjent i media hva den norske delegasjonen fra justisdepartementet som var i Kinshasa, hadde fått av lovnader fra de kongolesiske myndigheter. Departementsråd, Morten Ruud, som ledet delegasjonen, uttalte 3. september følgende til NTB: ”Myndighetene i Kongo åpner for utlevering av Joshua French og Tjostolv Moland, men setter som betingelse at de to dødsdømte nordmennene blir enige med sjåførens pårørende om en erstatning”.
Kompensasjonsavtalen til Abedi Kasongos familie ble undertegnet av alle parter i slutten av november. Da var det klart for norske myndigheter å få til en overføring til Norge. Endelig var det noe konkret å forholde seg til; overføring av Joshua og Tjostolv til Kinshasa og senere videre til Norge.
Desember passerte med beskjed om at nå var det ferietid i Kongo. Ok. En er blitt vant med at ting tar tid.
I januar var ambassadør Vea i Kinshasa og hadde samtaler med diverse ministre. I tillegg har det vært telefonsamtaler og noter til myndighetene i Kinshasa fra Norge. Så var januar over.
Tirsdag 1. februar var statssekretær Ingrid Fiskaas i samtale med viseministeren i utenriksdepartementet i Kongo. Fredag ettermiddag mottar jeg en e-post fra UD som bekrefter min mistanke om at statssekretærens samtale heller ikke hadde ført til overføring av Joshua og Tjostolv til Kinshasa.
Det må bli en snarlig løsning. Joshua og Tjostolvs situasjon berører mange personer. For oss som er nærmest, går det på helsa løs. Økonomi er en annen side ved saken. Folk fra det ganske land har sørget for at guttene har hatt penger på sine støttekontoer til mat, medisiner m.m. Som ansvarlig for Tjostolvs konto, er jeg ydmyk og utrolig takknemlig for alle gaver som er gitt. Men en kan ikke forvente at folk skal holde på å gi. Kontoen har vært helt tom, men heldigvis har noen spurt meg direkte om hvordan det er med økonomien. Da har de fått et ærlig svar, det er tomt. Da har det heldigvis kommet inn litt igjen.
Jeg ber deg, utenriksminister Jonas Gahr Støre, reis til Kinshasa og snakk med din kollega. Da blir det tyngde i samtalene. Du vet like godt som jeg at skal man ha drøftinger med andre lands myndigheter, gjøres det med personer i samme posisjon. Dette gjelder også for Kongo. Som utenriksminister i Norge ber jeg deg innstendig om å ta kontakt med din kollega og avtale et møte med han i Kinshasa. Kommer du som Norges utenriksminister til Kongo, vil du møte Kongos utenriksminister og andre ministere som er berørt av denne saken. Jeg er overbevist om at dette må til for at det skal bli en slutt på dette fangenskap.
Vegårshei, 5. februar 2011
I håp om en snarlig løsning.
Mathilde Moland
