Free French and Moland!

  • Forstørr
  • Standard skriftstorleik
  • Forminsk

DOMMEN fra ankesaken 3. desember 2009 (norsk)

E-post Skriv ut PDF

Her er dommen fra ankesaken oversatt av autorisert oversetter fra fransk til norsk. Vi har "sladda" bort navn på barna til enken og diverse annet av hensyn til personvern. Men dette er altså den hele og fulle dommen fra ankesaken i Kisangani 3. desember 2009. -Hannah French

 

DEN DEMOKRATISKE REPUBLIKKEN KONGO                    

MILITÆR JURISDIKSJON                                                             

ØSTPROVINSENS MILITÆRE DOMSTOL

 

DOM AVGITT AV

 

ØSTPROVINSENS MILITÆRE DOMSTOL,

I SAKEN RPA NR. 134/09

 

KISANGANI 2009

 

DEN DEMOKRATISKE REPUBLIKKEN KONGO                     R.P. 193/09

MILITÆR JURISDIKSJON                                                              RMP 0045/WAV/09

ØSTPROVINSENS MILITÆRE DOMSTOL

 

PRO-JUSTITIA

DOM

I DET KONGOLESISKE FOLKETS NAVN

(Forfatningens artikkel 149)

 

ØSTPROVINSENS MILITÆRE DOMSTOL,

som dømmer i appellinstans i en straffesak i salen «Alliance Franco-Congolaise» i KISANGANI

har i dag, torsdag, den tredje dag i desember måned år to tusen og ni,

avgitt og uttalt nedenstående dom.

 

BERØRTE INSTANSER:

Kisangi-garnisonens militære auditør, Påtalemyndigheten og de sivile parter:

  1. Den demokratiske republikk Kongo
  2. Fru Bibiche OLENDJEKE SOLOMO
  3. Hr. AMISI TSHOMBA
  4. Hr. Gaby NGAZWA
  5. Hr. AKALIYA LITUNGU SIMARO
  6. Hr. KASIMU ARADJABU
  7. Herr KEPO AILA

MOT:

  1. TJOSTOLV MOLAND, født i Oslo ***** 1981, sønn av KULT [sic] MOLAND (nålevende) og Mathilde (nålevende), fra Kongeriket Norge, sivilstand: ugift, yrke: offiser, grad: fenrik, bosatt i OSLO, Norges hovedstad, for tiden fengslet ved Sentralfengselet i Kisangani.
  2. JOSHUA FRENCH, født i Oslo *****1982, sønn av JOHN William French (avdød) og KARINE Hilder [sic] French (nålevende); utførte studier: høyere ikke-akademisk utdanning, G3, sivilstand: ugift, ingen barn, yrke: offiser, grad: sersjant, norsk nasjonalitet, bosatt i OSLO, Norges hovedstad, for tiden fengslet ved Sentralfengselet i Kisangani.

 

TILTALE:

 

Tiltalte TJOSTOLV MOLAND:

1. har som utlending, utførende person, medaktiv eller medvirkende, i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 (den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23), gjort seg skyldig i spionasje.

Vedkommende er norsk borger, innehaver av pass nummer 26364953 og 27040581, offiser i aktiv tjeneste i Den norske hær, som det fremgår av hans tjenestekort som er gyldig til 2016, etterretningsagent for nevnte regjering, innehaver av Den kongelige gardes uniform, innehaver av visittkortet for SIG (Special Intervention Group). Han har gjort seg skyldig i spionasje ved å utlevere opplysninger til en fremmed makt, et fremmed foretak, en fremmed eller utenlandsk kontrollert organisasjon eller gjøre dem tilgjengelige for disse instansene, opplysninger han har fremskaffet ved hjelp av Den demokratiske republikken Kongos operasjonelle kart, samt KAMERA, KOMPASS, GPS... Bruk, videreformidling eller sammenstilling av disse elementer skader per definisjon Den kongolesiske nasjons grunnleggende interesser, blant annet sikkerheten i den østlige delen, der de tiltalte ble arrestert.

Disse handlingene er straffbare i henhold til Den militære straffelovens artikkel 126, 127, 128.5, 129.

 

2. Tiltalte har sluttet seg til et forbund som han visste var stiftet med sikte på å påføre skade på personer og eiendeler.

Tiltalte har i KAMPALA, hovedstaden i Republikken Uganda, med forbehold for nøyaktig dato, i løpet av april måned 2009, som ennå ikke omfattes av den lovfestede foreldelsesfristen, sluttet seg til et forbund stiftet av JOSHUA FRENCH og ham selv, med sikte på å påføre skade på personer og eiendeler.

Disse handlingene er straffbare i henhold til den ordinære straffelovens bok II, artikkel 156 og 158.

 

3. Tiltalte har forårsaket eller tatt ledelsen i eller utført en lederfunksjon i et forbund som han visste var stiftet for å forberede eller begå lovbrudd mot personer eller eiendeler.

Konkret har tiltalte, i Kisangani by, hovedstad i Østprovinsen i Den demokratiske republikk Kongo, 5. mai 2009 utøvet ledelse av nevnte forbund ved å:

  • verve herr JOSHUA FRENCH som medlem,
  • skaffe midler (våpen, GPS, KOMPASS, KAMERA, geografiske kart osv.) for å forberede attentater mot personer eller eiendeler.

Disse handlingene er straffbare i henhold til den ordinære straffelovens bok II, artikkel 157.

 

4. Tiltalte har uten bæretillatelse eller annen rett innehatt krigsvåpen og -ammunisjon.

Tiltalte har, på kilometerpunkt 109 på ITURI-veien, i territoriet BAFWASENDE, TSHOPO distrikt, i Østprovinsen i Den demokratiske republikk Kongo og under samme omstendigheter som angitt ovenfor, båret to krigsvåpen uten tillatelse eller annen rett, med flere ammunisjoner og andre militære effekter.

Disse handlingene er straffbare i henhold til Den militære straffelovens artikkel 203.

 

5. Tiltalte har som utførende person, medaktiv eller medvirkende i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, bevisst og med overlegg begått et drap.

Konkret har tiltalte, under samme omstendigheter med hensyn til tid og sted som angitt ovenfor, ved direkte medvirkning til utførelse av forbrytelse, drept herr ABEDI KASONGO ved å skyte på nært hold mot hodet hans med krigsvåpenet han hadde tatt ut av sin bag.

Disse handlingene er straffbare i henhold til Den militære straffelovens artikkel 5, 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, samt bok II, artikkel 43, 44-45.

 

6. Tiltalte har som utførende person, medaktiv eller medvirkende, i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 (den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23), forsøkt å begå drap, bevisst og med overlegg. Beslutningen om å begå denne forbrytelsen ga seg utslag i ytre handlinger som utgjorde en begynnelse på forbrytelsen og som ble avbrutt eller forfeilet sin hensikt utelukkende grunnet omstendigheter uavhengig av de utførende personers vilje.

Tiltalte har, under samme omstendigheter med hensyn til tid og sted som angitt ovenfor, ved direkte deltakelse til utførelse av forbrytelsen, bevisst forsøkt å drepe herr KASIMU ARADJABU som var kommet løs grepet til herr JOSHUA FRENCH som hadde holdt ham, og takket være mot, hurtighet og smidighet klarte å flykte inn i skogen, mens herr MOLAND fortsatte å skyte på ham.

 

7. Tiltalte har som utførende person, medaktiv eller medvirkende, i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 (den ordinære straffelovens bok II [skal antakelig være bok I, se over - oversetters anmerkning], artikkel 21 og 23), ulovlig tatt penger eller forskjellige gjenstander fra andre, og i en situasjon der utøverne av dette tyveriet bar krigsvåpen.

Konkret har tiltalte, under samme omstendigheter med hensyn til tid og sted som angitt ovenfor, ved direkte medvirkning til utførelse av forbrytelse, stjålet fra herr André TIMBLI, sogneprest ved det katolske sentret i Kisangani, et hvitt Land Cruiser-kjøretøy med skilt OR 4328 BB, etter at tiltalte hadde kvittet seg med sjåføren ABEDI KASONGO, som ble drept ved skudd i hodet; ved samme anledning bar en av utførerne av nevnte tyveri et krigsvåpen.

Disse handlingene er straffbare i henhold til den militære straffelovens artikkel 5, 6 (den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21, 23) og den ordinære straffelovens bok II, artikkel 79-81 b.

 

Tiltalte: JOSHUA FRENCH

1. har som utlending, utførende person, medaktiv eller medvirkende, i henhold til en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, gjort seg skyldig i spionasje.

Vedkommende er norsk borger, innehaver av pass nummer 25693224, yrkessoldat i aktiv tjeneste i Den norske hær, som det fremgår av hans tjenestekort, som er gyldig til 2017, etterretningsagent for nevnte regjering, innehaver av Den kongelige gardes uniform, innehaver av visittkortet for SIG (Special Intervention Group). Han har gjort seg skyldig i spionasje ved å utlevere opplysninger til en fremmed makt, et fremmed foretak, en fremmed eller utenlandsk kontrollert organisasjon eller gjøre dem tilgjengelige for disse instansene, opplysninger han har fremskaffet ved hjelp av Den demokratiske republikkens operasjonelle kart, samt KAMERAER, KOMPASS, GPS... Bruk, videreformidling eller sammenstilling av disse elementene skader per definisjon Den kongolesiske nasjons grunnleggende interesser, blant annet sikkerheten i den østlige delen, der de tiltalte ble arrestert.

Disse handlingene er straffbare i henhold til Den militære straffelovens artikkel 5, 6, 126, 127, 128.5, 129.

 

2. Tiltalte har sluttet seg til et forbund som han visste var stiftet med sikte på å påføre skade på personer og eiendeler.

Tiltalte har i KAMPALA, hovedstaden i Republikken Uganda, med forbehold for nøyaktig dato, i løpet av april måned 2009, som ennå ikke omfattes av den lovfestede foreldelsesfristen, sluttet seg til et forbund stiftet av herr MOLAND og ham selv, med sikte på å påføre skade på personer og eiendeler.

Disse handlingene er straffbare i henhold til den ordinære straffelovens bok II, artikkel 156 og 158.

 

3. Tiltalte har som utførende person, medaktiv eller medvirkende i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 (den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23), bevisst og med overlegg utført et drap.

Konkret holdt tiltalte på kilometerpunkt 109 på ITURI-veien, i territoriet BAFWASENDE, TSHOPO distrikt, i Østprovinsen i Den demokratiske republikk Kongo, ved direkte deltakelse til utførelse av forbrytelse 5. mai 2009, herr KASIMU ARADJABU fast for å gjøre det mulig for herr MOLAND å drepe sjåføren ABEDI KASONGO uten hindringer.

Disse handlingene er straffbare i henhold til Den militære straffelovens artikkel 5, 6 (den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, samt bok II, artikkel 44-45).

 

4. Tiltalte har som utførende person, medaktiv eller medvirkende, i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 (den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23), forsøkt å begå drap, bevisst og med overlegg. Beslutningen om å begå denne forbrytelsen ga seg utslag i ytre handlinger som utgjorde en begynnelse på forbrytelsen og som ble avbrutt eller forfeilet sin hensikt utelukkende grunnet omstendigheter uavhengig av de utførende personers vilje.

Konkret, under samme omstendigheter med hensyn til tid og sted som angitt ovenfor, ved direkte medvirkning til utførelse av forbrytelsen, bevisst og med overlegg forsøkt å drepe herr KASIMU ARADJABU som var kommet løs hans grep, mens herr MOLAND fortsatte å skyte etter ham.

Disse handlingene er straffbare i henhold til Den militære straffelovens artikkel 4, 5, 6 (den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23).

 

5. Tiltalte har som utførende person, medaktiv eller medvirkende, i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 (den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23), ulovlig tatt penger eller forskjellige gjenstander fra andre, og i en situasjon der utøverne av dette tyveriet bar krigsvåpen.

Konkret har tiltalte, under samme omstendigheter med hensyn til tid og sted som angitt ovenfor, ved direkte medvirkning til utførelse av forbrytelse, stjålet et hvitt Land Cruiser-kjøretøy av merket TOYOTA med skilt OR 4328 BB, som tilhører herr André TIMBILI, sogneprest ved det katolske sentret i Kisangani; ved samme anledning bar en av utførerne av nevnte tyveri et krigsvåpen.

Disse handlingene er straffbare i henhold til Den militære straffelovens artikkel 5, 6 (den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23) og den ordinære straffelovens bok II, artikkel 79-81 b.

Grunnet prosedyren som er fulgt i saken mot ovennevnte personer,

Grunnet dommen avgitt av KISANGANI-garnisonens militære domstol 8. september 2009 og som har følgende innhold:

«Garnisonens militære domstol»

 

Angående den offentlige straffesaken:

- Erklærer at alle forhold som de tiltalte er anklaget for, er etablert de facto og de jure, og dømmer hver av dem og uten godtakelse av formildende omstendigheter:

 

1. Tiltalte TJOSTOLV MOLAND:
  
- Dømmes til døden for kriminelt forbund
- Dømmes til døden for spionasje
- Dømmes til døden for drap
- Dømmes til døden for drapsforsøk
- Dømmes til 20 års fengsel [”servitude pénale principale” - ”hovedstraffetjeneste” - oversetters anmerkning] for ulovlig innehav av krigsvåpen og -ammunisjon
- Dømmes til døden for væpnet ran.
I henhold til den militære straffelovens artikkel 7, forkynnes bare én straff, den strengeste, som er DØDSSTRAFF.

2. Tiltalte JOSHUA FRENCH:
 
- Dømmes til døden for spionasje
- Dømmes til døden for kriminelt forbund
- Dømmes til døden for drap
- Dømmes til døden for drapsforsøk
- Dømmes til døden for væpnet ran

I henhold til den militære straffelovens artikkel 7, forkynnes bare én straff, den strengeste, som er dødsstraff.

 

Angående det sivile søksmålet:

Domstolen erklærer at søksmålet om skadeerstatning som er fremsatt av nedenstående parter, er gyldig og berettiget:

1. Familien ABEDI KASONGO, dvs. fru OLENDJEKE, Bibiche (enke), ***** (barn, myndig), ***** (mindreårig barn), ***** (mindreårig barn), ***** (mindreårig barn), ***** (mindreårig barn), ***** (mindreårig barn), AMISI TSHOMBA (avdødes bror), AMINA ABD’ALLAH (avdødes mor), Fatouma WALU (avdødes eldre søster), ALIMASI NDJE og KASONGO MIUNGI.

2. Fagforeningen for kongolesiske sjåfører (ACCO), representert ved AKALIA LITUNGU SIMARO.

3. De sivile partene: KASIMU ARADJABU, KEPO AILA, GABY NGAZWA og Den demokratiske republikken Kongo.

 

Derfor dømmes de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH og Den norske stat til solidarisk å betale erstatning for forvoldt skade:

- til fru OLENDJEKE Bibiche, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 30 000 USD

- til *****, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 40 000 USD

- til *****, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 60 000 USD

- til *****, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 60 000 USD

- til *****, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 60 000 USD

- til *****, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 60 000 USD

- til *****, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 60 000 USD

- til AMISI TSHOMBA (avdødes eldre bror), et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 10 000 USD

- til AMINA ABD’ALLAH (avdødes mor), et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 10 000 USD

- til FATUMA WALO (avdødes eldre søster), et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 10 000 USD

- til ALIMASI NDJE, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 10 000 USD

- Fagforeningen ACCO representert ved AKALIYA LITUNGU SIMARO, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 5 000 USD

- Angående sivilparten KASIMU ARADJABU, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 5 000 USD

- Angående sivilparten KEPO AILA, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 5 000 USD

- Angående sivilparten GABY NGAZWA, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 25 000 USD som hovedbeløp og 5 000 USD i erstatningsrenter

- Angående sivilparten Den demokratiske republikken KONGO, et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 60 000 000 USD, dvs. symbolsk 1 dollar per innbygger.

Merknad: I henhold til Den militære straffelovens artikkel 131 har domstolen plikt til å uttale seg om erstatning dersom Den demokratiske republikken KONGO ikke hadde erklært seg som sivil part.

Grunnet ankene fra de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH inngitt ved skriftlig erklæring til rettsskriveren ved Garnisonens militære domstol, via deres advokater André KIBAMBE KIKANGALA og Guillaume LIKWELA, med spesiell fullmakt av 8. september 2009,

Grunnet ankene fra sivilpartene KEPO AILA og KASIMU ARADJABU ved skriftlig erklæring inngitt til rettsskriveren ved Garnisonens militære domstol, via deres advokater BULEDI KATENDA, LELO DIMAKUNGU og SELENGE LIMBISA, med spesiell fullmakt av 10. september 2009,

Grunnet anken fra sivilparten OLENDJEKE SOLOMO, Bibiche, av 10. september 2009,

Grunnet anken fra sivilparten ACCO representert ved AKALIYA LITUNGU SIMARO av 10. september 2009,

Grunnet anken fra sivilparten AMISI TSHOMBA av 10. september 2009,

Grunnet anken fra KisangANi-garnisonens militære auditør ved brev nr. 078/AMG/KIS/A12/09 adressert til og mottatt av rettsskriveren ved Garnisonens militære domstol 11. september 2009,

Grunnet ankedokumentene etablert av fenrik BONDJALA VARIAVAS, rettsskriver ved Kisangani-garnisonens militære domstol og forkynt for samtlige parter i saken,

Grunnet ankeforkynnelsen og stevningen av 1. oktober 2009 for rettsmøtet 13. oktober 2009 etablert av Militærdomstolens rettsskriver, løytnant Michael BENDA og forkynt av løytnant MUKAMBA MARCO, stevningsmann ved Retten for ovennevnte identifiserte Tiltalte,

Grunnet ankeforkynnelsen og stevningen av av 1. oktober 2009 av sivil ansvarlig part [her menes nok Den norske stat - oversetters anmerkning] for rettsmøtet 13. oktober 2009 av 1. oktober 2009;

Grunnet forkynnelsen av 1. oktober 2009 av rettsmøtets dato for Påtalemyndigheten med stevning for rettsmøtet 13. oktober 2009,

Grunnet forkynnelsen av 1. oktober 2009 av rettsmøtets dato for de sivile parter med stevning for rettsmøtet 13. oktober 2009,

Grunnet forkynnelsen av 8. oktober 2009 av rettsmøtets dato for sivilparten Den demokratiske republikk Kongo for rettsmøtet 13. oktober 2009,

Grunnet innkallingene av 8. oktober 2009, på de tiltaltes begjæring, av vitne (eller ekspert) dr. Adelard LUFUNGULA og løytnant MAFWIDI BINENE med stevning for rettsmøtet av 13. oktober 2009,

Grunnet registreringen av saken under RPA nr. 134/09 ved offentlig rettsmøte tirsdag 13. oktober 2009 ved anvisning av 1. oktober 2009 fra Militærdomstolens 1. dommer,

Grunnet referatet av loddtrekningen i spesialmøte av 2. oktober 2009 av domsmennene som skal utgjøre Østprovinsens militære domstol,

Grunnet edsavleggelse fra rettens domsmenn,

Grunnet følgende personers inntredelse i saken som sivile parter i første instans: fru OLENDJEKE SOLOMO, Bibiche, herr AKALYA LITUNGU SIMARO, herr AMISI TSHOMBA, herr KASIMU ARADJABU, herr KEPO AILA,

Grunnet følgende personers inntredelse i saken som sivile parter i ankeinstansen: KASONGO MWANDA, MUTONDO KASONGO, KASONGO DORA, KASONGO Rachel, KASONGO Dany, KASONGO YOWA, AMINA ABD'ALLAH, FATUMA WALO, ALIMASI NDJE, KASONGO MIUNGI;

Grunnet edsavleggelse fra tolken herr Albert BISONGO innkalt av Retten 13. oktober 2009,

Grunnet edsavleggelse fra tolken herr Jacob MOGISHA innkalt av forsvaret 21. oktober 2009,

Grunnet anken i rettsmøtet av 13. oktober 2009 der følgende var stevnet:

  1. De tiltalte selv, assistert av sine respektive advokater:
    - Tiltalte JOSHUA FRENCH med advokat Guillaume LIKWELA, advokat ved domstolen i KISANGANI
    - Tiltalte TJOSTOLV MOLAND med advokat André KIBAMBE KIKANGALA, advokat ved domstolen i KINSHASA
  2. Sivilpartene assistert av sine respektive advokater:
    - Justin MOLIMA, advokat ved domstolen i BANDUNDU, og Jean AKOMBO MANDJO, advokat ved domstolen i KISANGANI, på Republikkens vegne,
    - Advokatene BULEDI KATENDA, LELO DI MAKUNGU og Placide SELENGE LIMBISA, alle advokater ved domstolen i KISANGANI for sivilpartene KASIMU ARADJABU og KEPO AILA,
    - Advokatene Francis MAKANZA og MOTUTE Zépherin, advokater ved domstolen i KISANGANI, for sivilparten Gaby NGAZWA,
    - Advokat ALAUWA LOBELA, leder av Advokatforeningen, samt advokatene MUGISA Jolie JOANNA, LOFANGO Jean-Claude, Patrick MWAMBA, Modeste MAGENI, alle advokater ved domstolen i KISANGANI, på vegne av avdødes enke og barn, øvrige familier, samt Fagforeningen for kongolesiske sjåfører,
  3. Kongeriket Norge, sivilt ansvarlig part, møtte ikke og var ikke representert tross behørig stevning.

 

Grunnet sakens behandling på rettsmøtene 15., 21., 22. og 29. oktober 2009,

Grunnet gjenopptatt straffeforfølgelse av 10. november 2009, og deretter på rettsmøtene 11., 12., 13., 19., 20. og 21. november 2009;

Grunnet det nye elementet i saken fra Påtalemyndigheten kalt DINA «Peace Foundation»;

Grunnet erklæring fra det ikke-edsvorne vitnet ABIUNGU KABUYA Pierre, koordinator ved 5. CELPA [Communauté des églises libres de pentecôte en Afrique - Fellesskapet av frie pinsemenigheter - oversetters anmerkning] i KISANGANI;

Etter at vitnenes erklæringer er avgitt,

Sivilpartene som er representert ved sine advokater, søker økt erstatning, dvs.

 

1. (1. gruppe) Sivilparten enken OLENDJEKE: 1 000 000 USD,
Barn:
            *****            1 000 000 USD
            *****            2 000 000 USD
            *****            2 000 000 USD
            *****            2 000 000 USD
            *****            2 000 000 USD
            *****            2 000 000 USD
 
(2. gruppe) Sivilparten avdødes øvrige nære familie:
            AMISI TSHOMBA               1 000 000 USD
            AMINA ABD'ALLAH           1 000 000 USD
            FATUMA WALO                 1 000 000 USD
            ALIMASI NDJE                   1 000 000 USD
 
(3. gruppe) Sivilparten ACCO representert av:
            AKALIYA LITUNGU SIMARO    3 000 000 USD

 

2. Sivilparten Gaby NGAZWA: et hovedbeløp på 25 000 USD samt 5 000 USD i renter.

 

3. Sivilparten:
(1) KEPO AILA: 5 000 000 USD
(2) KASIMU ARADJABU: 5 000 000 USD

 

4. Sivilparten Den demokratiske republikk Kongo: 800 000 000 USD.

Vi har hørt Påtalemyndighetens påstander, som søker å få Retten til å vedta dens anke, dvs. etablere lovbruddene drap, væpnet ran, spionasje og kriminelt forbund, forsøk på drap, ulovlig innehav av krigsvåpen og -ammunisjon, mot de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH både de facto og de jure, og å dømme begge til døden.

Angående sivilparter: erklære erstatningssøksmålet fra de sivile parter for å være gyldig og berettiget.

Dømme de tiltalte til, solidarisk med Den norske stat, å betale erstatningsbeløpene fastsatt med rimelighet/billighet (ex acquo et bono).

Vi har hørt de tiltaltes erklæringer og forsvar fremsatt av dem selv og av deres respektive advokater angitt ovenfor, der de sier seg ikke skyldige i de fakta som de anklages for.

Den sivilt ansvarlige parten [Den norske stat - oversetters anmerkning] møter ikke og er ikke representert tross behørig stevning.

Etter å ha hørt påstandene fra samtlige parter i saken,

Etter å ha hørt de tiltaltes siste erklæringer,

Etter rettsmøtenes avslutning har militærdomstolen avsluttet sine forhandlinger og konferert om utfallet, og avgir i dag definitiv dom med følgende innhold:

  

1. SAKENS FAKTISKE FORHOLD

29. april 2009 besluttet de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH, norske statsborgere og aktive yrkessoldater, å reise til Den demokratiske republikken Kongo, i henhold til de militære kartene som ble konfiskert fra dem. Passene deres viser at de før de kom hit, hadde besøkt IRAK, TYRKIA, AFGHANISTAN, PAKISTAN, SOMALIA, ETIOPIA, RWANDA, ZAMBIA og UGANDA, der de møtte på Den demokratiske republikken Kongos ambassade 27. april 2009 for å oppnå visum.

De to norske militære statsborgerne kjørte inn i Den demokratiske republikken Kongo 29. april 2009, over grensen ved KASINDI, på en hvit motorsykkel av merket YAMAHA TENERE type 600, med skilt UDL 609. De utnyttet immigrasjonspolitiets og de andre grensetjenestenes velvillighet til å skjule krigsvåpen, geografiske kart over Den demokratiske republikken Kongo, militære kart, GPS, kameraer, kompass... i bagasjen, under påskudd av å reise som turister i denne delen av Øst-Kongo. Disse to besværlige [sic] turistene kjørte via BENI til Kisangani, hvor de ankom 2. mai 2009, og tok inn på hotell RIVIERA og PHOENIX, uten å la seg registrere slik hotellreglementet krever.

På Hôtel RIVIERA lot kun JOSHUA FRENCH seg registrere og bodde på rom nr. 23, og tiltalte TJOSTOLV MOLAND som delte dette rommet med JOSHUA FRENCH, oppga ikke sin identitet. Hotellpersonalet viste ingen legitim nysgjerrighet overfor disse forholdene, ei heller overfor det faktum at de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH i løpet av tre dager, dvs. fra 2. til 5. mai 2009, flyttet fra rom nr. 5 til nr. 7, 17, 11 og til slutt 6.

Ved slutten av deres opphold i Kisangani sendte de sin hjelper, ikke identifisert, med motorsykkelen, for å reservere to plasser i kjøretøyene som skulle til NIANA, og hadde betalt 50 USD for transport med en lastebil av merket FUSO som skulle kjøre til BENI via NIANIA. De to vennene, assistert av en person som tolket for dem, protesterte kraftig da de så deres kjøretøy sammen med andre passasjerer ombord på samme lastebil. De fikk da nevnte motorsykkel brakt ned fra lastebilen, da FUSO-lastebilens sjåfør ikke hadde gått med på å be passasjerene om å forlate kjøretøyet.

De oppdaget da at det på parkeringsplassen stod en hvit jeep av merket TOYOTA, type LAND CRUISER, med skilt nr. OR 4328 BB, som ble kjørt av herr ABEDI KASONGO. Etter kontakt og diskusjon ble det inngått en avtale mellom sistnevnte og de to tiltalte. Avtalen gikk ut på at de skulle få transport til NIANIA, til en pris hvorav halvparten ble betalt, dvs. 200 USD av 400 USD. Kjøretøyet kjørte så øyeblikkelig med 6 (seks) personer ombord, hvorav sjåføren: JOSHUA FRENCH i førerhuset, TJOSTOLV MOLAND, KASIMU ARADJABU, KEPO AILA og ACCOs ansatte bak.

Før de forlot parkeringsplassen ville ikke de to tiltalte at det skulle være andre personer enn sjåføren med ombord i jeepen. ACCOs representant forklarte dem da det ikke bare er sjåføren som følger kjøretøyet, men også en hjelpemann som tar seg av motorstopp og andre tekniske behov. KASIMU ARADJABU ble tildelt disse oppgavene, og KEPO ba sjåføren om skyss til BAFWASENDE mot betaling.

Sjåføren ABEDI KASONGO kjørte først til baren kalt «NGANDA la Pyramide» rett overfor porten til grekernes basketballbane for å laste av kartongene som han hadde godtatt å ta på reisen til BUNIA samme dag. Deretter startet han turen etter å ha betalt gebyr til ACCO via ACCOs representant, som da forlot bilen. Det gjenstod da kun 5 (fem) personer, og bilen startet på ITURI-veien noe etter kl. 18.

Da de kom til kilometerpunkt 17, stanset jeepen første gang, på forespørsel fra TJOSTOLV MOLAND, som ga tegn til vennen JOSHUA FRENCH, som satt ved siden av sjåføren ABEDI KASONGO.

Da bilen var stanset, gikk de to tiltalte noen meter unna og snakket et språk som bare de forstod, i omtrent 10 minutter. De begrunnet stansen med psykologiske plikter [sic!]. Da de kom tilbake til bilen, steg tiltalte TJOSTOLV MOLAND opp bak og tok et etui ut av den store, grønne bagen de hadde. I dette etuiet lå det som skulle bli identifisert som et krigsvåpen, som han tok med seg i førerhuset i henhold til KEPOs forklaring. Så satte begge seg i førerhuset. KEPO og KASIMU satt bak. Slik var altså passasjerene plassert i bilen, og etter en lang reise kom jeepen ca. kl. 21 til kilometerpunkt 109, der de to tiltalte ba sjåføren om å stanse. Dette gjorde han, og de to vennene steg ned av bilen, gikk over fire meter lenger bort og hadde en samtale på minst 10 minutter som ingen av de tre kongoleserne forstod noe av.

Da han gikk tilbake mot kjøretøyet, steg tiltalte TJOSTOLV MOLAND ned [fransk verb: ”descendre”, underlig i sammenhengen - oversetters merknad] med sitt våpenetui, åpnet dette, tok ut våpenet, rettet det så med et profesjonelt grep mot sjåføren ABEDI KASONGO som satt bak rattet, og skrek til ham tre ganger på engelsk: ”Get out, Get out, Get out”, og før sjåføren forstod hva dette betydde, skjøt tiltalte TJOSTOLV MOLAND ham i hodet, og den stakkars sjåføren sank sammen over rattet.

Før passasjerene bak i jeepen forstod hva som skjedde i førerhuset, kom tiltalte JOSHUA FRENCH plutselig opp bak i jeepen for å hindre dem i å flykte og komme levende ut. Han tok tak i KASIMU ARADJABU og forsøkte å kvele ham. Tiltalte MOLAND gikk så rundt bilen og kom fort bak, der KASIMU ARADJABU og FRENCH lå nede og sloss. Dette ga den unge mannen sjansen til ikke å bli drept da [tiltalte - oversetters tilføyelse] var redd for å drepe sin venn, og herr KEPO utnyttet MOLANDs manglende oppmerksomhet til å flykte inn i skogen, og MOLAND nøyde seg med å skyte blindt mot rømlingen, og bommet, og ved denne anledningen kom KASIMU løs fra grepet til JOSHUA FRENCH og flyktet i sin tur inn i skogen. De to løp inn blant buskene og unngikk dermed døden tross skuddene som ble avfyrt mot hver av dem.

De to tiltalte var altså alene på åstedet og kontrollere situasjonen, og fikk da anledning til å ta jeepen i besittelse ved å kaste den blodige kroppen til sjåføren ABEDI KASONGO i veikanten og kjøre i full fart mot bestemmelsesstedet de hadde valgt.

Da han som førstemann kom ut av skogen, så herr KEPO AILA på lang avstand og i mørket at det lå noe på bakken, han trodde det var bagen han hadde latt ligge igjen i kjøretøyet og som de tiltalte kunne ha kastet ut på bakken før de flyktet, men dessverre for ham [sic] var det den livløse kroppen til sjåføren ABEDI KASONGO som lå i veikanten. KEPO tok mot til seg og begynte å rope på herr KASIMU som han ikke visste navnet på - derfor ropte han bare «lille fyr», «lille fyr» [sic], og sistnevnte kom i sin tur ut av bushen etter en viss nøling, han trodde det var hans sjåfør ABEDI KASONGO som ropte på ham, og han brøt sammen i gråt da han skjønte at sjåføren ikke ropte på dem, men lå livløs på bakken.

Fra dette øyeblikk og denne natten begynte jakten på de norske yrkessoldatene selv om det var vanskelig for ikke å si umulig å gjette hvilken retning de hadde tatt, bortsett fra det enkle utsagnet fra kommandanten for infanteribataljonen i Bafwasende om at farten som bilen kjørte med, gjorde det nærliggende å anta at det var en yrkessoldat som kjørte den, og i samme øyeblikk nådde nyheten til Kisangani via sjåførene i fagforeningen ACCO, og takket være dem ble liket til deres kollega, inspiserende sjåfør ABEDI KASONGO, fraktet til byen dagen etter, 6. mai 2009, og de politiske og militære myndighetene på stedet samarbeidet så intenst om å innhente og arrestere de to norske tiltalte, som var på flukt. De ble til slutt anholdt i nasjonalparken OKAPI EPULU. 10. mai 2009 ble tiltalte JOSHUA FRENCH arrestert i EPULU, og 15. mai 2009 måtte tiltalte TJOSTOLV MOLAND overgi seg til myndighetene i MAMBASA, etter den mislykte flukten, og begge ble overført til KISANGANI.

I KISANGANI munnet etterforskningen som var blitt åpnet mot dem av Den militære påtalemyndigheten, ut i en tiltale for kriminelt forbund, spionasje, drap, forsøk på drap, væpnet ran, ulovlig innehav av krigsvåpen og -ammunisjon, forhold som er angitt i den ordinære straffelovens første bok, artikkel 4, i samme lovens annen bok, artikkel 43-44, 81b og 156, samt den militære straffelovens artikkel 129 og 203.

 

II. OM ANKESAKEN

Fra det øyeblikk rettens førstedommer avsa sin kjennelse 8. september 2009, anket samtlige parter i saken, unntatt sivilparten Gaby NGAZWA, i henhold til artikkel 278 i den militære rettspleieloven som sier at anken forelegges Militærdomstolen når den omtvistede kjennelsen er avgitt av Garnisonens militærdomstol.

Ifølge denne bestemmelsen skal anken forelegges innen fem dager etter at de berørte parter er informert om kjennelsen.

I avsnitt 3 i denne bestemmelsen heter det at anken forelegges ved erklæring eller brev til rettsskriveren for domstolen som avga kjennelsen.

Partene som har anket denne dommen, har fulgte alle disse reglene. Den første dommerens kjennelse var blitt avgitt 8. september 2009.

9. september 2009 innleverte advokat Guillaume LIKWELA BOFONDE, advokat ved domstolen i KISANGANI, innehaver av spesielle fullmakter som ble gitt ham 8. september 2009, på vegne av de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH, anke mot dommen fra KISANGANI-garnisonens militære domstol av 8. september 2009, registrert med nr. RP 190/09. Ankens begrunnelse var at kjennelsen var feilaktig både i form og innhold.

Deretter innga de andre sivilpartene i saken, AKALIYA LITUNGU, AMISI TSHOMBA, fru Bibiche med sine barn, KEPO AILA, KASIMU ARADJABU, 10. september 2009, anke mot samme dom, grunnet endring i erstatningskravet.

Påtalemyndigheten anket også saken 11. september 2009, for ordens skyld og for å oppnå bibehold av straffeutmålingen.

- Etter forkynnelse til Påtalemyndigheten av 12. september 2009 og til alle andre parter, noterer Retten at alle parter har etterfulgt loven ved å respektere femdagersfristen fastsatt av Den militære straffeloven (artikkel 278). Advokatene som innga anke på vegne av sine klienter, hadde de nødvendige fullmakter undertegnet av klientene.

- Rettsskriverens forkynnelse fant sted i rett tid.

- Samtlige anker var gyldige da fristen var overholdt.

 

III. ANKENS ÅRSAKER

1. og 2. I henhold til den militære rettspleieloven om meddelelse og kopi av saksdokumenter har den tiltaltes advokat rett til å få adgang til saksdokumentene så snart saken er forelagt en kompetent domstol. Forsvaret bebreider dommerne, både første- og annendommer, for å ha vanskeliggjort slik adgang og dermed ignorert denne lovbestemmelsen.

Så langt vi vet har Militærdomstolen aldri nektet forsvaret adgang til saksdokumentene, men av sikkerhetsgrunner og i henhold til Den militære rettspleielovens artikkel 225 mente Domstolen og Den øvre militære auditør at da forsvaret har kontor i byen, kunne det få adgang til dokumentene uten at det ble foretatt kopi. Forsvareren kunne gjøre seg kjent med dokumentene uten å fotokopiere dem. Og i neste instans avslo rettsskriveren aldri å stille disse saksdokumentene til disposisjon for partenes advokater. Forsvaret fikk altså kjennskap til alle deler av saksdokumentene.

 

4. Angående tilleggsdokumentene pålagt av domstolen 10. august 2009, i henhold til Den militære rettspleielovens artikkel 219, og som domstolen hadde forelagt men som ikke var blitt utarbeidet: Loven sier ikke at manglende fullførelse av saksdokumentasjonen opphever prosedyren. Loven påbyr at Den militære auditør foretar dette arbeidet. Dette er gjort, men på ufullstendig måte. De utarbeidede dokumentene er blitt lagt til de andre saksdokumentene som er forelagt Domstolen og stilt til Rettens disposisjon for informasjon.

Den militære rettspleielovens artikkel 259 har ikke av den grunn mistet sin gyldighet, da partene kjente til eksistensen til disse CD-ROM-ene ved forklaring fra et vitne med bilder, og alle bildene... [uforståelig tekst - oversetters anmerkning] Domstolen har full rett til selv å bedømme om disse dokumentene skulle fremlegges eller ikke. Den har fritt utøvet denne retten.

 

5. Den foreløpige dommen RP 193/09 av 20. august 2009:

Når det gjelder bebreidelsene om vitner som bestemmes av Den militære rettspleielovens artikkel 242, konstaterer Retten at dette spørsmålet var blitt behandlet av Den militære domstolen og at løsningen på spørsmålet oppfylte lovens bestemmelser. Domstolen hadde besluttet at vitnene KEPO AILA og KASIMU skulle avgi vitnemål som ikke-edsvorne vitner og ikke som edsvorne vitner, da de valgte å opptre som sivilparter. Dette spørsmålet var blitt avgjort av Domstolen i henhold til loven (Den militære rettspleielovens artikkel 242).

 

6. Når det gjelder listen over sivilparter fastsatt av dommeren i første instans i sin foreløpige dom, stemmer det at sivilpartstatus er blitt innvilget fru Bibiche OLENDJEKE, AMISI TSHOMBA, AKALIA LITUNGU SIMARO, som fikk registrert denne individuelle sivilpartstatusen på forskriftsmessig måte. Retten anerkjenner denne spesielle statusen kun for de parter som forskriftsmessig og individuelt har betalt de beløp loven krever eller for Domstolen [sic], og gjøre [sic] det som den første dommeren skulle gjort når det gjelder de parter som ikke har betalt.

Dette gjelder også for kompetanseutvidelsen for KEPO AILA i henhold til Den militære rettspleielovens artikler 216 og 218.

Nærværende Militærdomstol anser at den første dommeren ikke kunne stille spørsmålet til de to tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH i henhold til Den militære rettspleielovens artikkel 216 og 218. For det første hadde de to tiltalte valgt å tie og da hadde det ingen hensikt å stille dem spørsmål som ville bli ubesvart, og for det andre sier Straffelovens artikkel 55 at domsjuridiksjonen kun kan behandle en sak ved frivillig fremmøte hvis straffen som loven forutsetter, ikke overstiger fem års fengsel. I motsatt fall og etter å ha blitt informert av dommeren om at han kan kreve stevningsformalitet eller ved normal prosedyre for beslutning om forelegg, erklærer tiltalte at han gir avkall på denne retten. De tiltalte kunne ikke lett besvare dette spørsmålet.

 

7. Når det gjelder forsvarets bebreidelser mot den første dommerens arbeid, blant annet ufullstendig etablert identitet til de tiltalte vis-à-vis den sivile parten og den sivilt ansvarlige parten, vil nærværende Rett i henhold til Den militære rettspleielovens artikkel 274, avsnitt 2, korrigere dette og gjøre det den første dommeren burde ha gjort.

 

8. Når det gjelder de andre elementene, som for eksempel feilaktig saksfremstilling og utilstrekkelige begrunnelser, kan Retten utfylle disse ved sitt arbeid og i den grad loven tillater det og hvis dette ligger innenfor Rettens kompetanseområde.

Følgende angår tiltalte TJOSTOLV MOLAND som anklages for følgende forhold, hvorav anke.

 

1. Tiltalte har som utlending, utførende person, medaktiv eller medvirkende, i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, gjort seg skyldig i spionasje.

Vedkommende er norsk borger, innehaver av pass nummer 26364953 og 27040581, offiser i aktiv tjeneste i Den norske hær, som det fremgår av hans tjenestekort som er gyldig til 2016, etterretningsagent for nevnte Regjering, innehaver av Den kongelige gardes uniform, innehaver av visittkort for SIG (Special Intervention Group). Han har gjort seg skyldig i spionasje ved å utlevere opplysninger til en fremmed makt, et fremmed foretak, en fremmed eller utenlandsk kontrollert organisasjon eller gjøre dem tilgjengelige for disse instansene, opplysninger han har fremskaffet ved hjelp av Den demokratiske republikken Kongos operasjonelle kart, samt kamera, kompass, GPS. Bruk, videreformidling eller sammenstilling av disse elementer skader per definisjon Den kongolesiske nasjons grunnleggende interesser, særlig sikkerheten i den østlige delen, der de tiltalte ble arrestert.

Disse handlingene er straffbare i henhold til Den militære straffelovens artikkel 126, 127, 128.5, 129.

 

2. Tiltalte har sluttet seg til et forbund som han visste var stiftet med sikte på å påføre skade på personer og eiendeler. Tiltalte har i KAMPALA, hovedstaden i Republikken Uganda, med forbehold for nøyaktig dato, i løpet av april måned 2009, som ennå ikke omfattes av den lovfestede foreldelsesfristen, sluttet seg til et forbund stiftet av JOSHUA FRENCH og ham selv, med sikte på å påføre skade på personer og eiendeler.

Disse handlingene er straffbare i henhold til den ordinære straffelovens bok II, artikkel 156 og 158.

 

3. Tiltalte har forårsaket eller tatt ledelsen i eller utført en lederfunksjon i et forbund som han visste var stiftet for å forberede eller begå lovbrudd mot personer eller eiendeler.

Konkret har tiltalte, i Kisangani by, hovedstad i Østprovinsen i Den demokratiske republikk Kongo, 5. mai 2009 utøvet ledelse av nevnte forbund ved å:

  • verve herr JOSHUA FRENCH som medlem,
  • skaffe midler (våpen, GPS, kompass, kamera, geografisk kart osv.) for å forberede attentater mot personer eller eiendeler.

Disse handlingene er straffbare i henhold til den ordinære straffelovens bok II, artikkel 157.

 

4. Tiltalte har uten bæretillatelse eller annen rett innehatt krigsvåpen og -ammunisjon og andre militære effekter.

Disse handlingene er straffbare i henhold til Den militære straffelovens artikkel 203.

 

5. Tiltalte har som utførende person, medaktiv eller medvirkende i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, bevisst og med overlegg begått et drap.

Konkret har tiltalte, under samme omstendigheter med hensyn til tid og sted som angitt ovenfor, ved direkte medvirkning til utførelse av forbrytelse, drept herr ABEDI KASONGO ved å skyte på nært hold mot hodet hans med krigsvåpenet han hadde tatt ut av sin bag.

Disse handlingene er straffbare i henhold til Den militære straffelovens artikkel 5, 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, samt bok II, artikkel 43, 44-45.

 

6. Tiltalte har som utførende person, medaktiv eller medvirkende, i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, forsøkt å begå drap, bevisst og med overlegg. Beslutningen om å begå denne forbrytelsen ga seg utslag i ytre handlinger som utgjorde en begynnelse på forbrytelsen og som ble avbrutt eller forfeilet sin hensikt utelukkende grunnet omstendigheter uavhengig av de utførende personers vilje.

Konkret, under samme omstendigheter med hensyn til tid og sted som angitt ovenfor, ved direkte medvirkning til utførelse av forbrytelsen, har tiltalte bevisst forsøkt å drepe herr KASIMU ARADJABU som var kommet løs grepet til herr JOSHUA FRENCH som hadde holdt ham, og takket være mot, hurtighet og smidighet klarte å flykte inn i skogen, og dermed unngikk kulene som ble avfyrt etter ham.

 

7. Tiltalte har som utførende person, medaktiv eller medvirkende, i en av formene for kriminell deltakelse som er angitt i den militære straffelovens artikkel 5 og 6 og den ordinære straffelovens bok I, artikkel 21 og 23, ulovlig tatt penger eller forskjellige gjenstander fra andre, og i en situasjon der utøverne av dette tyveriet bar krigsvåpen.

Konkret har tiltalte, under samme omstendigheter med hensyn til tid og sted som angitt ovenfor, ved direkte medvirkning til utførelse av forbrytelse, stjålet fra herr André TIMBILI, sogneprest ved det katolske sentret i Kisangani, et hvitt Land Cruiser-kjøretøy med skilt OR 4328 BB, etter at tiltalte hadde kvittet seg med sjåføren ABEDI KASONGO, som ble drept ved skudd i hodet; ved samme anledning bar en av utførerne av nevnte tyveri et krigsvåpen.

Retten har konstatert at de tiltalte har besluttet å snakke. Imidlertid har forsvaret valgt et utsettelsesknep ved å utnytte malariasykdommen som tiltalte TJOSTOLV MOLAND hadde fått, og si at tiltalte var syk og derfor ikke kunne snakke lenge. De benyttet i denne forbindelse en privat lege uten Rettens tillatelse. To medisinske rapporter som tar opp dette, inngår i saksdokumentene. En rapport er utarbeidet av en lege som med medvirkning fra tiltaltes forsvar og uten noen behørig konstatert tillatelse fra Rettens side ved anmodning om ekspertise til Påtalemyndigheten eller Rettens formann, tillot seg å behandle tiltalte i fengselet. Etter disse undersøkelsene utarbeidet legen en rapport. Forsvaret innleverte denne rapporten, som hadde nummeret 08/DR/JPL/P.O./2009, til Den øvre militære auditørs kontor. Som ventet forkastet Retten denne rapporten av formelle grunner: Det forelå i utgangspunktet ingen anmodning om ekspertise, og fremfor alt hadde ikke rapporten i starten den spesifikke mentale [sic] edsformuleringen som forutsettes i Den militære rettspleielovens artikkel 64. Retten forkastet denne rapporten i sitt møte av 21. oktober 2009.

I stedet for denne legen som var rekruttert av forsvaret, oppnevnte Retten en kommisjon bestående av tre leger: overlegen og direktøren ved sentralsykehuset i KISANGANI, sjefslegen i den 9. militære region, major dr. WANDO og legen for provinsavdelingen av Det kongolesiske nasjonalpolitiet, dr. MPAKA. Kommisjonen avga sin ekspertuttalelse 28. oktober 2009. Retten hadde konstatert at denne rapporten bygget på rapporten fra dr. LOMBALE som Retten hadde forkastet. Denne inneholdt følgende konklusjon: «Grunnet vedvarende endring av hans [pasientens - oversetters anmerkning] bevissthet og negativ «tykk dråpe»-test utført 28. oktober 2009 har vi konkludert at det foreligger en reaksjonell psykose og foreslår at pasienten undersøkes og behandles av en nevropsykiater for grundig oppfølging». Man forstår lett hva dette betyr da det ikke finnes noen nevropsykiater i KISANGANI.

Etter denne konklusjonen foretok Retten ved sin første President rekvisisjon nr. CM/PO/001/09 av 30. oktober 2009, ikke bare for å avparere den tiltaltes og hans oppdragsgiveres manøvrer, men for å følge legenes logikk til bunns.

Men denne rekvisisjonen ble i realiteten aldri sendt til CNPP (Centre Neuro-Psycho-Pathologique - sentret for nevropsykiatriske sykdommer - oversetters anmerkning) i KINSHASA. Den kongolesiske stats behandlende leger som også hadde mistenkt at tiltalte skjulte noe, foreslo overfor Retten å ta med avdødes familie til den såkalte syke for å se hans reaksjon, da han selv ba om dette. Den tiltaltes forsvar ble informert om dette og hadde ingen innvendinger. Dette vedtaket ble satt ut i livet med en gang, rettsskriveren fikk i oppdrag å utføre dette oppdraget sammen med dr. MPAKA fra det kongolesiske nasjonalpolitiet. Denne strategien fungerte, og tiltalte TJOSTOLV MOLAND røpet sin reelle hensikt. Han ville unngå dem som ikke ville at han skulle si sannheten.

Da han så medlemmene i familien til offeret ABEDI KASONGO, dvs. avdødes hustru, eldre bror, mor og søster, tilstod han. Han vedgikk at han drepte ABEDI KASONGO, og lovet skriftlig å betale erstatning til avdødes familie, i nærvær av dr. MPAKA og nærværende militærdomstols rettsskriver, kaptein ILONGA.

I Rettens møte 11. november 2009 bekreftet tiltalte MOLAND sin skriftlige og muntlige tilståelse.

- Han hadde for egen hånd skrevet et brev der han ba om tilgivelse og tilstod at det var han som drepte herr ABEDI KASONGO.

- I tillegg til dette tilståelsesbrevet vedgår han at han er leiesoldat og at den østlige delen av landet (Den demokratiske republikken Kongo) som han hadde reist gjennom fra BENI til KISANGANI, er en kampsone.

- Han vedgår at de [sic] dro inn i Den demokratiske republikken Kongo med våpen og at drapsvåpenet ble kastet i EPULU-skogen under flukten.

- Han erklærer at de kom til Den demokratiske republikken Kongo for å støtte tutsiminoriteten, men oppga ikke deres [sic] oppdragsgiver eller detaljer om hva slags oppdrag de skulle utføre i KISANGANI og hva som var oppdragets hovedinnhold.

- Tiltalte MOLAND avslørte også at han har kontakt med den militære lederen for tutsiminoriteten i Den demokratiske republikken Kongo, Laurent NKUNDA.

- Han tilstod også at han var medansvarlig for mordet på fem millioner kongolesere i de tallrike konfliktene som Den demokratiske republikken Kongo har opplevd siden 2006 og at han var blant dem som brakte inn våpen for å støtte krigen i Den demokratiske republikken Kongo.

 

IV. Juridisk analyse av fakta

1. anklagepunkt: spionasje

Samtidig som vi slutter oss til fremstillingen fra den første dommeren angående spionasje, skal vi belyse nærmere begrepet ”krigstid” i nasjonal og internasjonal rett.

Loven forutsetter to betingelser for den dobbelte anklagen om forræderi og spionasje: på den ene siden, at det virkelig foreligger krigstid, og på den andre siden, at utøveren har statusen fiende.

Artikkel 29 i lov nr. 023/2002 i den militære straffelovgivningen som bruker begrepet ”krigstid”, sier følgende: ”Når det gjelder anvendelsen av straffelovgivningen og organiseringen av militære jurisdiksjoner, begynner krigstiden den dagen Republikkens president vedtar å mobilisere de væpnede styrker. Krigstiden tar slutt den dagen Republikkens president bestemmer å ta hæren tilbake til fredstilstand” (Sahir ERMAN, Exposé in Revue de droit Pénal Militaire et de Droit de Guerre XXV 1, 2, 3, 4 Bruxelles 1988, s. 497-498).

Men hva er krigstid, hva er krig?

Lov nr. 04/023 av 12. november 2004 om generell organisering av forsvaret og de væpnede styrker sier:

Krigen er det lovlige midlet som settes inn etter alle Det nasjonale forsvarets militære og ikke-militære midler for å fjerne trusselen eller angrepet mot landets grunnleggende interesser. Om disse begrepene, om termen ”krig”, har ikke den positive kongolesiske retten uttalt seg klart siden kolonitiden.

Begrepet ”fredstid” er tiden da en selvstendig stat har offentlig ro og orden på hele sitt nasjonale geografiske område. Offentlig orden og befolkningenes sikkerhet garanteres av de kompetente legitime institusjonene (hær, politi osv.).

Dette utelukker selvsagt ikke kriser eller alvorlige opptøyer som politimyndigheten kan gripe inn mot og holde i sjakk fra tid til annen.

Men krigstiden kan være en eksepsjonell periode der en selvstendig stat utsettes for alvorlig fare ved en umiddelbar trussel om ytre angrep, enten ved at det virkelig inntreffer en aktiv eller passiv krig startet av nevnte stat og som staten selv eller minst én fremmed makt fører [”fører” er oversetters tilføyelse – ellers er teksten uforståelig] eller ved et opprør, der opprørerne eventuelt med utenlandsk støtte har tatt i bruk våpen for å grunnlegge en ny institusjonell orden. Denne perioden defineres i prinsippet av den legitime statsmyndigheten, som i vårt land er Republikkens president.

Internasjonal rett omtaler i dag mer og mer internasjonal og ikke-internasjonal væpnet konflikt, eller skjelner mellom disse konflikttypene, hvilket er bedre.

De generelle reglene om ikke-internasjonale væpnede konflikter gjelder følgende to tilfeller:

  1. Enhver situasjon der det forekommer karakteriserte trefninger mellom de væpnede styrker og organiserte væpnede grupper på statens territorium;
  2. Enhver situasjon der opposisjonsstyrker er organisert under ledelse av en ansvarlig sjef og som over en del av territoriet utøver en kontroll som gjør det mulig å føre begrensede, samordnede operasjoner.

Kort sagt, i krigstid virker dette begrepets juridiske eksistens foreldet. Den internasjonale konfliktretten gir oss nye elementer.

Den klassiske definisjonen av krig virker foreldet. Man taler i dag om internasjonal eller ikke-internasjonal væpnet konflikt.

I henhold til denne oppfatningen kan en stat som angripes eller trues på sitt geografiske område eller hvis grunnleggende interesser angripes, føre krig uten formell krigserklæring.

Dette er Østprovinsens situasjon.

Gjennom Østprovinsen inngår Den demokratiske republikken Kongo i denne andre hypotesen (ikke-internasjonal væpnet konflikt).

Begrepet ”krigstid” har en annen betingelse: ”utøverens fiendestatus”.

Altså har TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH som yrkessoldater, norske etterretningsagenter, statusen ”fiende”. Denne situasjonen er forsterket av tilståelsene til TJOSTOLV MOLAND, som hevder at han kom til Den demokratiske republikken Kongo for å hjelpe Laurent NKUNDA, støtte tutsiminoriteten og få kjennskap til fraksjonene som bekjemper hverandre militært i Kongo.

Ovennevnte viser godt at det foreligger fiendestatus.

 

  1. c)      Konstitutive elementer

Den militære straffelovens artikkel 129 erklærer: ”enhver utenlandsk borger som utfører handlingene angitt i ovennevnte artikkel, gjør seg skyldig i spionasje og dømmes til døden. Her må man også vise til artikkel 128 i den kongolesiske militære straffeloven som i sin tur definerer hva som menes med ”forræderi”.

 

  1. I.                   Forbryterens nasjonalitet

(1)       Spionasjeutøverens utenlandske nasjonalitet

Dette kravet fremgår av Den militære straffelovens artikkel 129, som sier at det er enhver utlending som kan tiltaltes for spionasje. Og i saken vi undersøker, er TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH utlendinger, med norsk statsborgerskap. Deres pass, de militære visittkortene, samt etterretningsagentkortene, angir dette klart.

Denne nasjonaliteten til TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH er den de har hatt fra de utførte forbrytelsene til fremmøtet for påtalemyndigheten og dommeren i 1. instans og i appellretten.

(2) En av de fem materielle forræderihandlingene som er nevnt i den militære straffelovens artikkel 128:

  1. Det faktum å gi en fremmed eller utenlandsk styrt makt eller organisasjon eller disses tjenestemenn [opplysninger om - oversetters tilføyelse] troppene i de nasjonale væpnede styrker eller [om] hele eller deler av det nasjonale territorium,
  2. Det faktum å gi en fremmed eller utenlandsk styrt makt, bedrift eller organisasjon eller disses tjenestemenn [opplysninger om - oversetters tilføyelse] materiale, konstruksjoner, utstyr, anlegg, apparater eller annet materiale som angår Det nasjonale forsvar.
  3. Det faktum å opprettholde kontakt med en fremmed eller utenlandsk styrt makt, bedrift eller organisasjon eller med disses tjenestemann for å utløse fiendtligheter eller angrep mot Republikken.
  4. Det faktum å gi en fremmed eller utenlandsk styrt makt, bedrift eller organisasjon eller disses tjenestemenn midler til å utløse fiendtligheter eller angrep mot Republikken.
  5. Det faktum å gi en fremmed eller utenlandsk styrt makt, bedrift eller organisasjon eller disses tjenestemenn opplysninger, fremgangsmåter, gjenstander, dokumenter, data eller filer som ved bruk, spredning eller ved kombinert utnyttelse kan skade nasjonens grunnleggende interesser, eller stille slike elementer til deres disposisjon.

Alle de angitte handlingene, materielle handlinger, er ikke-kumulative – hvis en av dem utføres, etableres anklagen om forræderi eller spionasje som i denne saken.

I denne saken er det konstitutive materielle elementet det som er angitt i punkt 5. Denne 5. handlingen utgjør en av spionasjehandlingene.

I sin tilståelse av 11. november 2009 erklærer TJOSTOLV MOLAND: ”den delen av territoriet som vi reiste gjennom mellom BENI og KISANGANI, er en krigsoperasjonssone.” Han beviser dermed at han har ypperlig kjennskap til de militære aspektene, utfordringene i denne sonen, og kjennskap til alle gruppene som her sloss mot Den demokratiske republikken Kongos væpnede styrker (FARDC). TJOSTOLV MOLAND har sågar sitert dem: FDLR, LRA, Maï-Maï og til og med MBORORO-nomadene.

I kongolesisk rett betyr doktrinens dominerende posisjon at lovgiveren søker å ta vare på de elementer som ikke er hemmelige, i tillegg til opplysninger, fremgangsmåter, dokumenter og andre hemmelige fakta. De skal tas vare på der de pågår, og poenget er å holde dem hemmelige overfor fiendtlige eller utenlandske makter som prøver å få tilgang til dem på uformelle måter eller via omveier (Boizet og PINATEL, J., Traité de droit Pénal et crimonologie, bind III, 3. utgave, DALLOZ, sitert av Laurent MUTATA).

Slutten på setningen under 5. handling eller 5. punkt: ”ved kombinert utnyttelse kan skade nasjonens grunnleggende interesser”, viser eller tilsier at resultatet er sannsynlig.

-          Deres status: to yrkessoldater i aktiv tjeneste som anser seg som etterretningsagenter og leiesoldater.

-          De reiste inn i Kongo i hemmelighet under påskudd av å være turister. De skjulte sin status som yrkessoldater.

-          De hadde med utstyr som de ikke oppga: militære eller geografiske kart med svært detaljert informasjon, som kunne hjelpe og hjalp dem med å rykke frem i terrenget.

-          Krigsvåpen, kompass, materiale for fremrykning i terrenget og som anga geografisk nordretning eller nordretningen på kartet

-          Telefoner for å kommunisere og gi informasjon eller motta instrukser og ordre

-          Kameraer for å filme, ta opp og beholde bestemte elementer eller data

-          GPS (Global Position System), som avgir signalet som detekteres av de som er i kontakt med vedkommende personer.

 

III. Intellektuelt element

Handlingene som angis i artikkel 128 og 129, er kun straffbare hvis agenten er moralsk ansvarlig. Og dette ansvaret er knyttet til ”nasjonale eller utenlandske krefters fiendtlige holdning eller hensikt om å skade landet.”

Det dreier seg globalt om den kriminelle planen som gir seg utslag i bevisst og fri bistand fra tjenestemannen til en fremmed eller utenlandsk styrt makt eller organisasjon eller disses tjenestemenn.

Dette gjelder TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH. I rettsmøtet 11. november 2009 erklærte TJOSTOLV MOLAND at de to støtter tutsiminoritetens sak og at de har kontakt med Laurent NKUNDA, som leder bevegelsen CNDP, under utenlandsk kontroll.

”Fiendtlig holdning” eller ”ønsket om å utføre majestetsforbrytelse” [sic - mulig feilskriving for ”forbrytelse mot fedrelandet”, oversetters anmerkning] er her basert på at vedkommende tjenestemann måtte være klar over at opplysningene, fremgangsmåtene, gjenstandene, dokumentene, dataene eller filene som fritt gis eller gjøres tilgjengelige for fremmede makter eller fiender av Den kongolesiske stat, kan hjelpe disse med å skade nasjonens fundamentale interesser.

Meldingen mottatt av MOLAND 12. mai 2009 kl. 7.18 bekrefter dette. Her får han beskjed om ikke å nevne de som støtter denne operasjonen i Kongo, da dette vil medføre ”store problemer [”big trouble” skrevet på engelsk i teksten – oversetters anmerkning] i Den demokratiske republikken Kongo”.

I svaret på alle disse angitte punktene i anklagen om spionasje anfører forsvaret at Påtalemyndigheten når det gjelder tiltalte JOSHUA FRENCH ikke har bevist klausulen om krigstid, men har forsøkt å forskyve Rettens oppmerksomhet mot internasjonal rett, mens straffeloven etter forsvarets oppfatning skal gjelde i sin strenge tolkning.

Når det gjelder de materielle elementene i forbrytelsen spionasje, hevder forsvaret at lovens organ ikke anfører én eneste materiell handling og enda mindre det moralske elementet i rammen av denne anklagen.

Dessuten er de geografiske kartene over Den demokratiske republikken Kongo tilgjengelig for alle og kan ikke anses som kart for militære operasjoner.

SMS-meldingen av 12. mai 2009, mottatt kl. 7.18, som Påtalemyndigheten anfører, gjelder ikke tiltalte FRENCH, men MOLAND, da FRENCH allerede var arrestert på det tidspunktet.

Kort sagt beviser ikke lovens organ at forsvarets klienter drev etterretning.

Retten anfører her at tiltalte MOLAND ved sin erklæring i rettsmøtet 11. november 2009 fastsatte Rettens oppfatning. Han erklærte at de to ikke bare var i Kongo for å bekjempe FDLR-styrkene som er fiender av kreftene de beskytter, tutsiminoriteten, men at forskjellige gjenstander og medbrakte instrumenter skulle benyttes til å hente inn opplysninger og gjorde det mulig å overføre opplysningene, som anført av aktoratet.

 

2. anklagepunkt: kriminelt forbund

Forbrytelsen kriminelt forbund angis med straffeutmåling i artiklene 156, 157 og 158, bok II, i den ordinære straffeloven. Den foreligger når banden er organisert eller grunnlagt. Og forbrytelsen foreligger selv om bandemedlemmene deretter ikke har begått noe lovbrudd mot personer eller eiendom.

Denne forbrytelsen realiseres når følgende konstitutive elementer forenes:

 

a) Materielle elementer

1. Det skal foreligge et forbund, dvs. foreningen av to eller flere personer med sikte på en felles kriminell handling. Loven definerer ikke antallet personer i forbundet.

2. Organisering av banden.

3. Det skal foreligge forutgående enighet mellom medlemmene.

4. Beslutningen om å handle i henhold til samråd mellom medlemmene, uansett forbundets varighet eller struktur og eventuell sjef.

5. Målet som forfølges, skal være å skade personer eller eiendom.

I saken som undersøkes, er det fullstendig etablert at TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH hadde inngått slikt kriminelt forbund.

I sin tilståelse av 11. november 2009 erklærte TJOSTOLV MOLAND: ”jeg kom med en oppgave”, dvs. ”show at JOSHUA FRENCH” [skrevet på engelsk i kildeteksten - oversetters anmerkning], ”vise og hjelpe JOSHUA FRENCH med å lære mer om Kongo, for å granske forholdene og lære mer om de forskjellige fraksjonene som sloss.”

TJOSTOLV MOLAND hevder og bekrefter at det var han som drepte ABEDI KASONGO.

Men:

- Denne banden har andre medlemmer som T. MOLAND ikke har villet sitere eller angi.

- Det foreligger samordnet vilje til handling.

 

b) Moralsk element

Dette moralske elementet fremgår av viljen til å realisere agentenes forutgående enighet om å sette deres kriminelle mål ut i lovet og bevisst sikre rollen som er tildelt hvert av medlemmene.

Anklagen om kriminelt forbund forutsetter at utøverne handler med vitende og vilje, dvs.

  1. At de visste at de sluttet seg til en bande som hadde til hensikt å skade personer og eiendommer.
  2. At de skaffet midlene som trengtes til å foreta lovbrudd gjennom et kriminelt forbund.

TJOSTOLV MOLAND erklærer at det var han som rekrutterte JOSHUA FRENCH. Sistnevnte visste at han gikk inn i en bande som var grunnlagt for å skade personer og/eller eiendom.

c) Når det gjelder anklagen om å utøve ledelsen i det kriminelle forbundet, slutter vi oss til fremstillingen fra den første dommeren, se dommen side ...

 

3. anklagepunkt: ulovlig innehav av våpen og ammunisjon

Denne forbrytelsen er anført i den militære straffelovens artikkel 203, med straffeutmåling: Enhver som uten bæretillatelse eller rett innehar krigsvåpen eller -ammunisjon, straffes med 20 års fengsel.

I sin tilståelse av 11. november 2009 vedgår T. MOLAND at han drepte ABEDI KASONGO med et krigsvåpen. Han erklærte blant annet for Retten: ”jeg hadde tatt med et våpen som hadde drept [sic – oversetters anmerkning] .............. for å beskytte meg mot ville dyr og banditter”.

For å kunne gjøres gjeldende forutsetter denne forbrytelsen at følgende grunnleggende elementer kombineres:

- De materielle elementene

- Manglende bæretillatelse eller rett

- Det moralske elementet

 

a) De materielle elementene

Disse elementene faller i to kategorier, på den ene side de materielle handlingene, og på den annen side gjenstandene som skal ha lovlig beskyttelse.

Den militære loven omtaler kun innehavet. Andre handlinger som fabrikasjon, reparasjon, fralegging, utstilling og salg, overdragelse, distribusjon, transport, eksport og oppbevaring på lager er også straffbare i henhold til andre lovtekster.

I saken som her undersøkes, gjelder innehavshandlingen tiltalte T. MOLAND.

Konstant rettspraksis sier at å inneha er selv å oppbevare krigsvåpen eller -ammunisjon, eller få andre til å oppbevare dem, skjule dem eller få andre til å skjule dem, bære dem eller få andre til å bære dem, bruke dem eller legge forholdene til rette for å bruke dem – dette gjelder også tilbehør til krigsvåpen eller reservedeler, samt tilbehør til ammunisjon.

Angående lovbeskyttede gjenstander: Det dreier seg om krigsvåpen, tilsvarende tilbehør og reservedeler, samt ammunisjon for krigsvåpen.

I nærliggende sak har de ovennevnte tiltalte innehatt en GP 9 mm, et krigsvåpen de kastet i skogen, samt krigsammunisjon.

 

b) Manglende bæretillatelse eller rett til innehav

Innehav av krigsvåpen eller -ammunisjon forutsetter bæretillatelse eller rett til innehav. Dette er en lovlig forpliktelse.

1. Mangel på bæretillatelse betyr at man ikke er tjenestemann. Det finnes en kategori personer som har oppnådd en gitt status og på lovlig vis kan få tilgang til krigsvåpen og -ammunisjon for å utføre sitt oppdrag i nasjonens interesse eller for angjeldende tjeneste. Dette gjelder militært personell, politi eller enkelte medlemmer av nasjonal tjeneste som utøver en våpenbærende funksjon i landets interesse.

I saken som her behandles, er de tiltalte MOLAND og JOSHUA FRENCH norske yrkessoldater. De har ikke tillatelse til å inneha våpen og ammunisjon i Den demokratiske republikken Kongo.

2. Mangel på rett til våpen betyr at det ikke foreligger en lovlig handling fra kompetent myndighet, blant annet en spesialtillatelse fra Statssjefen, Republikkens president.

Dette gjelder de to tiltalte MOLAND og JOSHUA FRENCH.

 

c) Det moralske elementet

Tjenestemannen skal inneha de lovbeskyttede gjenstandene på en fri og bevisst måte. Men da denne forbrytelsen også er materiell, er innehavet nok i seg selv til fullt ut å etablere materialisering av forbrytelsen.

I saken som her behandles, innehadde tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH materielt et krigsvåpen av typen GP 9 mm, som de kastet i skogen, da de visste at de ikke hadde kompetanse eller rett til å bære dette våpenet, og dette beviser at de var klar over at dette var ulovlig.

 

d) Nærværende retts analyse av denne forbrytelsen og bevisene

Tiltalte MOLAND erklærte 11. november 2009 for nærværende rett: ”jeg hadde tatt med et våpen som hadde drept [sic – oversetters anmerkning] .............. for å beskytte meg mot ville dyr og banditter”. Forsvaret hevder at våpenet som forsvarets klient MOLAND omtaler, er et våpen som også kalles ”Shut gun”, dvs. et jaktvåpen, kaliber 12, av amerikansk merke og fabrikasjon, som tiltalte hadde med seg fra UGANDA. Ifølge forsvaret er det altså ikke et krigsvåpen slik Påtalemyndigheten og de sivile partene hevder.

Sistnevnte baserte seg imidlertid på erklæringene fra tiltalte MOLAND til instruksjonsdommeren 15. mai 2009 og som besvarte spørsmålet om han innehadde et krigsvåpen.

Han svarte da ja, at han hadde et krigsvåpen.

På spørsmålet om våpenets merke hadde han presisert at det var en short gun med tolv patroner.

Da han ble spurt om hvor dette våpenet var, svarte han at han hadde kastet det i skogen.

I tillegg til dette argumentet fremholdes følgende: Ved undersøkelse av bildet tatt av offeret ABEDI KASONGO, bekrefter våpenspesialisten løytnant MAFWIDI forsvarets påstand om at våpen var et 12 kaliber-våpen.

Når det gjelder nærværende rett, var flertallet av medlemmene, ut fra dommernes og offiserenes lange erfaring, uenige med forsvaret og hevdet at våpenet som drepte offeret ABEDI KASONGO, var et krigsvåpen som tiltalte MOLAND hadde kastet i bushen. Dette våpenet er GP 9 mm, som vises på et av de beslaglagte bildene. Dette er flertallets oppfatning etter avstemning. Den er basert på skaden i offerets panne fra kulen som var blitt avfyrt og hadde brutt gjennom...

 

4. [3. i kildeteksten - rettet av oversetter] anklagepunkt: drap

I den militære straffelovens artikkel 44-45 heter det at drap utført med hensikten å forvolde død betegnes som mord. Overlagt drap betegnes som mord, [den franske teksten skjelner mellom ”homicide”, ”meurtre” og ”assassinat” – norsk språk har to ord, ”mord” og ”drap” – oversetters anmerkning], og ”straffes med døden”.

Det fremgår av disse bestemmelsene at drapet omfatter alle mordets elementer samt overlegg.

Men da drapet i dette tilfellet er utført av en gruppe individer, må det tas spesielt hensyn til begrepet ”kriminell deltakelse”.

Den første dommeren hadde allerede etablert denne anklagen i tilknytning til sin beslutning og ut fra forklaringene til de to ikke-edsvorne vitnene KEPO AILA og KASIMU ARADJABU. For nærværende rett, i offentlig rettsmøte 11. og 12. november 2009, vedgikk tiltalte MOLAND at han hadde drept sjåføren ABEDI KASONGO på kilometerpunkt 109 på ITURI-veien.

For å rettferdiggjøre drapet på ABEDI KASONGO tilføyde tiltalte MOLAND: ”Vi trodde at de to andre (han siktet til KEPO AILA og KASIMU ARADJABU) var medlemmer av Den demokratiske republikken Kongos væpnede styrker og at de var væpnet.”

Denne drapsforbrytelsen har følgende konstitutive elementer:

 

Materielt element

Dette er det samme som for mord. Dette omfatter en positivt belagt og materiell handling. Handlingen er positivt belagt når den har forvoldt død eller har dette til hensikt, med unntak for unnlatelse eller passivitet. Handlingen er materiell når den utføres ved hjelp av et krigsvåpen, en gjenstand, et skarpt redskap...

Den rettsmedisinske ekspertisen bekreftet at offeret ABEDI KASONGOs død skyldes kulen som ble avfyrt av tiltalte. Dette er en positivt belagt, materiell handling.

De to vitnene KEPO AILA og KASIMU ARADJABU har også opplevd disse hendelsene, for de var til stede. Deres vitneerklæringer bekrefter fakta.

I tillegg kommer at selv om tiltalte MOLAND og FRENCH i første instans valgte å tie og altså ikke uttalte seg, har de ikke desto mindre implisitt vedgått å ha drept herr ABEDI KASONGO. Siden mai 2009 har familien til offeret ABEDI KASONGO mottatt understøttelse fra den norske stiftelsen kalt DINA ”Peace Foundation”, der moren til tiltalte MOLAND arbeider. CELPA-kirken i KISANGANI [Communauté des églises libres de pentecôte en Afrique - Fellesskapet av frie pinsemenigheter - oversetters anmerkning] har, via herr Pierre ABIUNGU KABUYA, koordinator ved 5. CELPA i KISANGANI, vedgått dette for Retten i rettsmøtet 19. november 2009. Støtten skulle holdes hemmelig i henhold til de mottatte instruksene.

 

3. Overlegg

Det moralske elementet som ligger til grunn for å etablere overlagt drap, ligger i ønsket om å drepe, ”animus necandi”. Dette er det faktum at de to tiltalte stanset ved kilometerpunkt 17 for å rådføre seg med hverandre, tok ut våpenet av bagen bak i jeepen for [å plassere det i – ikke angitt i kildeteksten, oversetters anmerkning] førerhuset, og deretter stanset ved kilometerpunkt 109, åstedet, der de to holdt samråd på nytt, i 5-10 minutter, og deretter gikk MOLAND bort til sjåføren ABEDI KASONGO med sitt våpen for å drepe ham. Alt dette avslører her overleggselementet som loven forutsetter for å kunne anse at det foreligger drap.

 

b) Kriminell deltakelse

Det foreligger kriminell deltakelse når flere personer tar mer eller mindre aktivt del i utførelsen av et lovbrudd (G. Mineur, Commentaire du Code Pénal Congolais, 2. utgave, 1958, s. 80).

Det er aktiv medvirkning når bidraget til infiltrering [sic – oversetters anmerkning] viser seg å være direkte eller uunnværlig. Det foreligger stilltiende medvirkning når hjelpen som ytes, er nyttig, uten å være nødvendig (NYABIRUNGU MWENE SONGA, Droit Pénal Congolais, 2. utgave, DES, 1989, s. 127).

I saken som her undersøkes, var JOSHUA FRENCHs bidrag og MOLANDs oppførsel direkte og nødvendig for å ta våpenet som lå bak i jeepen for å utføre drap, fra MOLANDs side, på ABEDI KASONGO.

 

5. anklagepunkt: forsøk på drap

Tiltalte MOLAND og JOSHUA FRENCH anklages for å ha prøvd å drepe KASIMU ARADJABU og KEPO AILA.

Denne forbrytelsen foreligger når utførelsen av de materielle handlingene som utgjør forbrytelsen, er utsatt eller avbrutt grunnet omstendigheter som er uavhengige av utøverens vilje.

Denne forbrytelsen forutsetter at følgende tre betingelser oppfylles:

 

1. Beslutning om å begå et bestemt lovbrudd

Her gjelder konkret at tiltalte MOLAND og JOSHUA FRENCH besluttet å drepe ABEDI KASONGO, KASIMU ARADJABU og KEPO AILA på kilometerpunkt 109.

 

2. Ytre handlinger som utgjør en begynnelse på utførelse av den planlagte forbrytelsen

Her gjelder at MOLAND og JOSHUA FRENCH søkte en lettvint løsning for å isolere nevnte ofre fra KISANGANI på kilometerpunkt 109, ITURI-veien, der de tok ut sine skytevåpen for å skyte på KEPO AILA og KASIMU ARADJABU, etter at sistnevnte var [forsøkt – oversetters tilføyelse] kvalt av tiltalte JOSHUA FRENCH. Dette utgjør ytre handlinger som er begynnelse på utførelse av drap.

 

3. Fravær av frivillig avkall

Agenten kan ikke gi frivillig avkall på sin forbryterske oppførsel. I dette tilfellet berget ofrene KASIMU ARADJABU og KEPO AILA livet utelukkende takket være smidigheten Gud hadde gitt dem slik at de begge mirakuløst klarte å flykte inn i bushen.

I tillegg til angrep på personer begikk forbundet mellom MOLAND og FRENCH angrep på eiendom ved tyveriet av jeepen TOYOTA Land Cruiser som tilhører en annen person.

 

6. anklagepunkt: væpnet ran (gjelder begge tiltalte)

Væpnet ran omtales i artikkel 81b i Den ordinære straffelovens bok II, med dødsstraff.

Loven ser strengere på tyvens situasjon hvis den bedrageriske fjerningen av gjenstanden er utført ved hjelp av et våpen.

Konkret har de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH bedragerisk tatt over jeepen TOYOTA Land Cruiser som tilhører en annen person. Dette tyveriet fant sted ved hjelp av våpenet som drepte ABEDI KASONGO og nesten drepte KASIMU ARADJABU og KEPO AILA. Disse våpnene ble kastet i bushen.

For at denne anklagen skal anses som berettiget må følgende konstitutive elementer foreligge:

 

a) De materielle elementene

 

1. Fjerningselementet

Det første elementet ved forbrytelsen ”tyveri” består i fjerning av en gjenstand, som den skyldige griper, den materielle handlingen er det faktum å ta i besittelse. Eierforholdet er urettmessig endret. Tyven fjerner en gjenstand fra den som eide den og tar den i besittelse. Det dreier seg her ikke om eierskap i henhold til sivilrettens definisjon, dvs. eierskap som oppstår ved en juridisk anerkjent situasjon. Straffeloven sikter til et rent materielt eierskap.

Den stjålne gjenstanden disponeres ved bruk av makt [med forbehold, ordrett ”makten gjør at man disponerer gjenstanden”, oversetters anmerkning]. Dette gjorde T. MOLAND og JOSHUA FRENCH etter å ha kvittet seg med sjåføren og hjelpemannen, som heldigvis klarte å rømme.

 

2. Gjenstanden som stjeles

Det dreier seg om en materiell gjenstand, da det ikke er mulig å fjerne en rettighet eller en immateriell gjenstand. Den hvite jeepen TOYOTA Land Cruiser, med skilt OR 4322 BB, er en materiell gjenstand. Straffeloven følger ikke nødvendigvis samme fordeling av eiendeler som sivilretten. Den anser som mobil eiendom enhver gjenstand som kan forflyttes, transporteres fra et sted til et annet.

Gjenstanden som fjernes, skal tilhøre en annen person, dvs. at den ikke tilhører tyveriets utøver. Man kan ikke stjele noe man selv eier. Jeepen TOYOTA Land Cruiser, med skilt OR 4322 BB, eies av GABY NGAZUA.

Våpeninnehav: Det er her nok at det bæres våpen. Det er ikke nødvendig at tyven bruker våpenet eller har forsøkt å bruke det. Straffen gjelder samtlige utøvere selv om bare én av dem var bevæpnet og de andre stod med tomme hender. I saken som her undersøkes, hadde T. MOLAND et våpen, et krigsvåpen. I straffeloven dekker begrepet ”våpen” enhver maskin, ethvert instrument, skjære-, stikke- eller kutteredskap..., dvs. alt som kan påføre en annen person skade.

 

b. Overlegget

Fjerning av en annen persons eiendel er kun å betrakte som tyveri når den er bedragerisk.

Bedragerielementet betyr to ting:

  • Ønsket om å skaffe seg selv eller en annen person en ulovlig fordel
  • Ønsket om å skade eieren av gjenstanden som er fjernet, selv i tilfeller uten vinnings øyemed. Denne hensikten skal foreligge i fjerningsøyeblikket. Det dreier seg om en øyeblikkshandling, men beviset på denne hensikten kan være resultatet av tidligere eller senere fakta.

 

Av disse grunner

avgir

Den militære domstol

kjennelse etter offentlig anke.

Domstolen treffer sine avgjørelser kontradiktorisk, ved flertallsavstemning.

- Med hjemmel i Den demokratiske republikken Kongos forfatning, spesielt artiklene 149, avsnitt 1 og 2, artikkel 150, 151 og 153, avsnitt 4 og 5,

- Med hjemmel i Lov nr. 023/2002 av 18. november 2002 [rettet; 2009 i kildetekst – oversetters anmerkning] som utgjør lov om krigsrett,

- Med hjemmel i Lov nr. 024/2002 av 18. november 2002 som utgjør militær straffelov i sine artikler 226, 227, 231, 233, 238-242, 249, 250, 251, 274, 278-203 [sic], 126-129,

- Med hjemmel i den ordinære straffeloven med endringer til dags dato, spesielt artiklene 4, 43, 44, 156, 157-158,

- Med hjemmel i lovdekret nr. 085-035 som innfører en ordning for innehav av våpen og ammunisjon,

- Med hjemmel i de kongolesiske straffe- og sivillovene med endringer til dags dato,

- Med hjemmel i Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstol,

- Med hjemmel i Den internasjonale overenskomsten om sivile og politiske rettigheter inngått i New York 16. desember 1968.

 

Kjennes for rett,

 

Angående tiltalte TJOSTOLV MOLAND

  1. På spørsmålet om hvorvidt tiltalte TJOSTOLV MOLAND er skyldig i de angitte lovbruddene, svarer flertallet av Militærrettens medlemmer:

-          Til anklagepunktet om drap på ABEDI KASONGO: ja

-          Til anklagepunktet om spionasje, kriminelt forbund og ledelse av nevnte forbund: ja

-          Til anklagepunktet om væpnet ran: ja

-          Til anklagepunktet om forsøk på drap på KASIMU ARADJABU: ja

-          Til anklagepunktet om ulovlig innehav av krigsvåpen og -ammunisjon: ja

  1. På spørsmålet om det skal innrømmes formildende omstendigheter, objektive eller subjektive berettigende årsaker, forhold som tilsier frikjennelse eller utsettelse, svarte flertallet av rettens medlemmer: NEI.
  2. På spørsmålet om det skal anvendes en straffeforføyning svarte flertallet av rettens medlemmer: ja.

 

Følgelig bekrefter Retten den første dommerens straffeutmålinger, dvs. dødsstraff for kriminelt forbund, spionasje, drap, forsøk på drap, væpnet ran;

- Tjue års fengsel for ulovlig innehav av krigsvåpen, dødsstraff for utøvelse av ledelse, men i henhold til den militære straffelovens artikkel 7:

- forkynnes bare én straff, den strengeste, som er dødsstraff,

- statskassen skal dekke saksomkostningene.

 

Angående tiltalte JOSHUA FRENCH

  1. På spørsmålet om hvorvidt tiltalte JOSHUA FRENCH er skyldig i de angitte lovbruddene, svarer flertallet av Militærrettens medlemmer:

-          Til anklagepunktet om kriminelt forbund: ja

-          Til anklagepunktet om forsøk på drap: ja

-          Til anklagepunktet om væpnet ran: ja

-          Til anklagepunktet om spionasje: ja

-          Til anklagepunktet om ulovlig innehav av krigsvåpen: ja.

 

  1. På spørsmålet om det skal innrømmes formidlende omstendigheter, objektive eller subjektive berettigende årsaker, forhold som tilsier frigivelse eller utsettelse, svarte flertallet av rettens medlemmer: NEI for hvert av anklageforholdene som han er skyldig i.
  2. På spørsmålet om det skal anvendes en straffeforføyning svarte flertallet av rettens medlemmer: ja.

 

Følgelig

- Bekreftes den første dommerens kjennelse, dvs. dødsstraff for kriminelt forbund

- Dødsstraff for forsøk på drap på KASIMU ARADJABU

- Dødsstraff for spionasje

- Tjue års fengsel for ulovlig innehav av krigsvåpen og -ammunisjon.

 

Og i henhold til den militære straffelovens artikkel 7, dømmes tiltalte bare til én straff, den strengeste, som er dødsstraff.

- Bekrefter den spesifikke beslagleggelsen av gjenstander som ble konfiskert og oppbevart i henhold til den første dommerens kjennelse.

- Stiller disse til disposisjon for Kommisjonen for beslaglagte gjenstander og eiendeler.

Det dreier seg her om følgende eiendeler som er registrert av rettsskriveren ved KISANGANI-garnisonens militære domstol:

- Motorsykkel

- GPS

- Fotoapparater og mobiltelefoner

- Geografiske kart

- Kniv med sagtenner

- En kniv med sagtenner

- Våpenet FINELLI [med forbehold – oversetters anmerkning]

- En brusletto-kniv osv.

Retten dømmer de tiltalte og Den norske stat, som har vært stevnet fra første instans og av nærværende retts rettsskriver, til solidarisk å betale saksomkostningene.

Retten fastsetter saksomkostningene til et beløp i kongolesiske franc tilsvarende 1000 USD.

 

Den militære domstol

kjennelse etter sivil anke.

 

UNDERSØKELSE AV SIVILPARTENES ANKER

Det følger av bestemmelsene i den militære rettspleieloven artikkel 79, avsnitt 1, og den ordinære straffeprosesslovens artikkel 69 og 122, at søksmål om erstatning for skader forårsaket av et lovbrudd der den militære jurisdiksjonen er kompetent, kan fremsettes av den skadelidende part som har erklært seg som sivil part samtidig og for samme dommer som den offentlige saksforfølgelsen. Sivilparterklæring kan foretas når som helst fra saken er forelagt domstolen og til rettsforhandlingene er fullført, ved erklæring mottatt av rettsskriver eller i rettsmøte og som registreres etter betaling av gebyrene angitt i departementsforordning nr. 25/MIN/RIJ og GSFIN/98 av 14. desember 1998.

Retten anfører uten skrupler at en undersøkelse i lyset av nevnte relevante lovbestemmelser av sivilpartenes krav i anken og tidligere avgitt dom viser at disse ikke motstår en kontroll av sivilparterklæringens gyldighet eller av saksøkernes status, og heller ikke motstår erstatningskravets juridiske kriterier, dvs. skadens tilknytning til hendelsen som genererte skadeansvaret ved et årsak-virkning-forhold.

Det kreves derfor at det faktum som utløste erstatningsansvaret, er den effektive årsaken til den inntrådte skaden og at denne ikke ville inntrådt uten dette faktum (Alex WEIL og François TERRE, Droit Civil, Les obligations, Précis Dalloz, 1986, s. 760-763, nr. 741-743).

Sammenligningen mellom disse kriteriene og saksforholdene gir grunn til følgende observasjoner: angående sivilparten ABEDI KASONGOs etterlatte, har én person erklært seg for å være sivilpart, dvs. fru OLENDJEKE.

Advokat ALAUWA, deres felles advokat, ville gruppere de seks barna til ABEDI KASONGO, rundt enken, fru OLENDJEKE, under betegnelsen ABEDI KASONGOS FAMILIE, uten å betale gebyret for sivilparterklæring. De har derfor ikke krav på den sivilpartstatus som den første dommeren feilaktig ga dem.

Angående sivilparten AMISI TSHOMBA, brødre og øvrige slektninger i den såkalte andre gruppen, har kun AMISI TSHOMBA erklært seg som sivilpart i henhold til dokumentet som er vedlagt saksdokumentene og som er undertegnet av rettsskriveren og AMISI TSHOMBA.

Gebyrene er blitt betalt i henhold til kvitteringsslippen som er vedlagt saksdokumentene.

De andre personene som ble tilføyd etter AMISI TSHOMBA i den andre gruppen, er altså ikke godkjent som sivilparter av nærværende militærdomstol, i motsetning til den første dommerens beslutninger og påstandene til deres advokat ALAUWA.

Dette angår AMINA ABDALLAH, som er ABEDI KASONGOs mor, FATUMA WALO, ABEDI KASONGOs eldre søster, samt ALIMASI NDJE og KASONGO MIUNGE, andre slektninger av avdøde.

Angående sivilparten AKALIWA LITUNGU som representerer Fagforeningen for kongolesiske sjåfører (forkortet ”ACCO”): Drapet på ABEDI KASONGO er hovedfaktumet som utløste ansvarsforholdet og den effektive årsaken til skaden påført disse forskjellige sivilpartene.

For enken OLENDJEKE Bibiche, det definitive tapet av en ektemann som hun hadde ønsket skulle leve for å ta hånd om henne og bistå henne i barnas oppdragelse.

Den norske stat var blitt stevnet som sivilt ansvarlig part på tilbørlig måte, men forkastet stevningen med den begrunnelse at de to tiltalte ikke lenger var yrkessoldater og at det ikke lenger fantes noe oppdragsgiver-oppdragstaker-forhold mellom Den norske stat og dem. Men de to tiltalte, fenrik TJOSTOLV MOLAND og sjefssersjant JOSHUA FRENCH, var aktive yrkessoldater i Den norske hær, som det fremgår av de militære visittkortene utstedt av Det norske forsvarsdepartementet som ble beslaglagt på de tiltalte og som er gyldige til henholdsvis 2016 og 2017. Det foreligger altså et oppdragsgiver-oppdragstaker-forhold mellom dem og Den norske stat.

 

OM SIVILPARTENE KASIMU ARADJABU OG KEPO AILA

For begge disse er en konstitutiv erklæring vedlagt saksdokumentene. De har betalt gebyrene i henhold til betalingsslippene som er vedlagt saksdokumentene.

Forbrytelsen drapsforsøk anført av deres advokater BULEDI, LELO og SELENGE gjør at forkynnelsen av beslutningen om stevning kun gjelder KASIMU ARADJABU. Dødsstraffen som er knyttet til drapsforsøket (samme straff som ved drap), gjør frivillig fremmøte umulig.

 

ANGÅENDE SIVILPARTEN DEN DEMOKRATISKE REPUBLIKK KONGO

Den ankede dommen og rettsforhandlingene, forbrytelsen kriminelt forbund eller ulovlig innehav av krigsvåpen ville utgjort den utløsende faktor hvis ikke grensepolitiets og de diplomatiske tjenestenes ineffektivitet hadde sabotert Republikkens krav på erstatning.

Derfor foretrakk Republikkens advokater Justin MOLIMA og Jean AKOMBO å konsentrere seg om forbrytelsen spionasje der erstatning uten videre idømmes, dvs. er fritatt for formalitetene med sivilparterklæring og der omfanget av erstatningen og erstatningsbeløpets størrelse skal svare til skaden som er påført nasjonens grunnleggende interesser.

Dette inngår i arbeidet med å destabilisere den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo, som har kostet fire millioner mennesker livet. Det er i denne sammenheng tilstrekkelig å tro MOLAND når han som forsvarer av tutsienes sak tilstår å ha gitt tutsiene våpen og at de to forbryterne har reist rundt i nevnte sone eller ved grensene, i henhold til konklusjonene til advokat Justin MOLIMA (side 4).

 

AV DISSE GRUNNER: 

NÆRVÆRENDE MILITÆRDOMSTOL,

SOM UTTALER SEG I SIVILT SØKSMÅL

KONTRADIKTORISK, I OFFENTLIG RETTSMØTE OG

VED FLERTALLSAVSTEMNING BLANT

DOMSTOLENS MEDLEMMER,

 

ERKLÆRER UGYLDIGE grunnet manglende erklæring som sivilpart i første instans ankene forelagt av advokat ALAUWA for følgende personer:

1. ***** (18 år)

2. ***** (14 år)

3. ***** (11 år)

4. ***** (5 år)

5. ***** (3 år)

6. ***** (1 år)

 

Disse er alle barn av og arvinger etter ABEDI KASONGO, og er samlet i den såkalte gruppe 1. 

ERKLÆRER UGYLDIGE ankene forelagt av advokat ALAUWA for brødre og slektninger av ABEDI KASONGO samlet i den såkalte gruppe 2, grunnet manglende erklæring som sivilparter og manglende betaling av gebyrene i første instans. Dette gjelder følgende personer:

1. FATUMA WALO

2. ALIMASI NDJE

3. KASONGO MIUNDE

4. AMINA ABDALLAH, avdødes mor.

 

ERKLÆRER UGYLDIG ANKEN FORELAGT AV ADVOKANE BULEDI, LELO og SELENGE på vegne av KEPO AILA, med den begrunnelse at den ikke inngår i rettsavtalen fra første instans, da den ikke inngikk i beslutningen om foreleggelse.

Retten anser at den første dommeren tok feil da han med henvisning til artikkel 216 og 217 mente at han kunne sette KEPO AILAs sak inn i rettsbehandlingen igjen takket være det frivillige fremmøtet. Sistnevnte fungerer imidlertid ikke ved forbrytelser som det er dødsstraff for, som drapsforsøket på KEPO AILA, og det er dette drapsforsøket som er den erstatningsutløsende hendelsen. Det samme gjelder det væpnede ranet, der han regnet med å søke om erstatning for tapet av kofferten med salgsartikler.

Disse to forbrytelsene straffes med døden, og kan da ikke gi rett til frivillig fremmøte.

 

DERIMOT

ERKLÆRER RETTEN GYLDIG OG BERETTIGET ANKEN om erstatning for tap forelagt av advokat ALAUWA på vegne av OLENDJEKE Bibiche, enke etter ABEDI KASONGO.

 

FØLGELIG

DØMMER RETTEN de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH til å betale, solidarisk med Den norske stat, OLENDJEKE Bibiche et beløp i kongolesiske francs som tilsvarer 750 000 USD, som erstatning for forvoldt skade.

ERKLÆRER GYLDIG OG BERETTIGET søksmålet om erstatning for forvoldt skade fra AMISI TSHOMBA, avdødes eldre bror.

 

FØLGELIG

DØMMER RETTEN de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH til å betale, solidarisk med Den norske stat, AMISI TSHOMBA et beløp i kongolesiske francs som tilsvarer 375 000 USD, som erstatning for forvoldt skade.

ERKLÆRER GYLDIG OG BERETTIGET søksmålet om erstatning for forvoldt skade fra sivilparten AKALIA LITUNGU, representant for Fagforeningen for kongolesiske sjåfører.

 

FØLGELIG

DØMMER RETTEN de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH til å betale, solidarisk med Den norske stat, AKALIA LITUNGU som representant for Fagforeningen for kongolesiske sjåfører et beløp i kongolesiske francs som tilsvarer 50 000 USD, som erstatning for forvoldt skade. 

ERKLÆRER GYLDIG OG BERETTIGET søksmålet om erstatning for forvoldt skade fra sivilparten KASIMU ARADJABU.

 

FØLGELIG

DØMMER RETTEN de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH til å betale, solidarisk med Den norske stat, KASIMU ARADJABU et beløp i kongolesiske francs som tilsvarer 100 000 USD, som erstatning for forvoldt skade. 

ERKLÆRER GYLDIG OG BERETTIGET søksmålet om erstatning for forvoldt skade fra advokatene Justin MOLIMA og Jean AKOMBO MANDJO på vegne av Den demokratiske republikken Kongo.

FØLGELIG

DØMMER RETTEN de tiltalte TJOSTOLV MOLAND og JOSHUA FRENCH til å betale, solidarisk med Den norske stat, [her mangler erstatningsmottakeren Den demokratiske republikk Kongo – oversetters anmerkning] et beløp i kongolesiske francs som tilsvarer 500 000 000 USD, som erstatning for forvoldt skade.

 

FOR ØVRIG BEKREFTER RETTEN

DEN FØRSTE DOMMERENS KJENNELSE

DETTE BLE VEDTATT OG UTTALT PÅ OFFENTLIG RETTSMØTE PÅ DENNE DAG, AV FØLGENDE DOMMERE:

  • Oberst, dommer MOLIBA TEWA DESNA, 1. president
  • Oberstløytnant, dommer EMBU ANIENG, president
  • Viseinspektør Marie BAGALET, assessor
  • Viseinspektør NSINDUKU MASIATIMA, assessor
  • Major WASSO ZAKILONGO Remy, assessor

Med støtte fra Major, dommer BWAMULUNDU GUZOLA, stedfortredende øvre militære auditør ved Østprovinsens militære domstol, og assistanse fra kaptein Camille ILONGA DHAMWANZO, rettsskriver.

Rettsskriver                                                                                                  1. president

Sist oppdatert søndag 09. mai 2010 11:16  

Erstatningskonto

Kontonummer: 2938.12.59410

Støttekonto

Støttekonto Joshua
9365.16.62700
(Landkreditt bank) 

Støttekonto Tjostolv
2938.12.48060
(Vegårshei Sparebank) 

Støttekonto "Velferdsprosjekt Ndolo"
9365.19.95726
(Landkreditt Bank)

Follow us on Twitter

Web Statistikk


Powered  by Bayens ICT

© Beskyttet av Lov om Åndsverk